De siste 10 dager har jeg som kjent tilbragt i Kina. Kom hjem natt til mandag, ca. 02.30, etter å ha sovet en halvtime i løpet av de siste 25 timene, så senga mi har sjelden vært så god som da. Dette kan også skyldes at putene vi fikk på hotellet hadde hverken bomull eller dun, men var stappet med ris. Vil starte med å si at vi har hatt en helt fantastisk tur, så stappfull av ekstraordinære opplevelser at vi trenger nok ei god stund på å fordøye alle inntrykkene. Vi har lært og opplevd mye om det kinesiske samfunnet og folka som bor der, om Kinas historie og turistattraksjoner og ikke minst Paralympics! Har opplevd så mye fantastisk at denne bloggen er i veldig stor fare for å bli altfor lang! Jeg skal derfor i stor grad begrense meg og lage en lite detaljert rapport.
Vi ankom Beijing fredag morgen, etter å ha reist hele torsdagen og sovet lite på flyet. Siden det nå var morgen følte vi alle at vi hadde mista ei natt, og var dermed ganske slitne. Men etter å ha funnet vår private guide Ye, og hevet oss inn i vår private buss, var det rett på guiding, utenom å være innom en tur på hotellet. Vi fikk se
Himmelens Palass og
Coal Mountain.Ye var en god guide. Han var relativt god i engelsk, vi forstod det meste, og han hadde veldig mye kunnskaper om Kinas historie og samfunnet forøvrig. Han guidet oss hele 4 dager og viste oss blant annet
Den forbudte by, Den himmelske fredsplass, Sommerpalasset, Ming-gravene og Den kinesiske mur. Han hjalp oss også å ordne ting. Men lur var han hvertfall! Vi hadde lunsj inkludert i guidinga, og da spiste vi alltid på plasser med butikk i kjelleren. Vi var innom perlebutikk, jadebutikk, kobbervasebutikk og tebutikk. Noen tok han oss også bare med på, "for å ha en luftepause". Og når vi først var der, kjøpte jo folk ting. Og gjett om Ye fikk provisjon for det! Ye ordnet også et besøk hos et pensjonistpar når vi var på guiding i
hutongene, de trange smågatene der vanlige folk bor. De hadde en fin hage med frukttrær, masse kjeledyr, men inni var huset ikke gjort noe med på hvertfall 40 år! Jeg ble overrasket over den lave standarden, og disse bodde relativt bra!
Trafikken i Beijing var ganske vill. Holdninga var "la oss prøve oss fram å se hva som skjer"! Filbytter ble tatt i hytt og pine, og man presset seg fram. Den som vikte sist fikk plassen i fila eller kom først ut av krysset. Som gående måtte vi passe oss for både biler, syklister og mopeder. Heldigvis hadde de lys med "grønn mann" på. Det fantes forresten ikke bleier i Kina. Småbarna hadde på ei bukse med hull bak, slik at de kunne gjøre fra seg på fortauet der det passet. Men ellers er det utrolig lite søppel i gatene i Beijing. Det var virkelig imponerende. Kristiansand er mye mer forsøplet enn Beijing! Men sånn går det når alle disse menneskene skal sysselsettes. Pruting har dere jo allerede hørt om, men mer pågående og innpåslitne selgere kan jeg ikke tenke meg! Men ble flink! Kjøpte en genser til Aina som startet i 880 yan, mens jeg fikk den for 80 yan, altså under 10%! Likevel tjente de nok på den. Prisene starter høyere enn all fornuft kan tilsi, men endte opp usansynlig lavt! I tillegg til disse markedene var det mange kjøpesentre med litt ekslusive butikker der ting var dyrt! Kjøpte ei batman t-skjorte til over 300 kr!
Ellers kjøpte jeg blant annet:
treningssko - (ekte Nike) 340 yan
vans (sko) - (fake) 140 yan
Dieselsko - (fake) 90 yan, Nils fikk like for 60.
Peak-jakke - (fake) 93 yan.
spisepinner
klokke
Flygende Superman!
Tom & Jerry på kinesisk
Flere filmer og Cder. Og Metallica dobbel kasett!
RONNY GJØR TING HAN IKKE TØR ble et velbrukt begrep i kina. Det viste som oftest til mat. Overlevde greit på kinesisk mat, men ble endel burger og pizza også. Var ikke alene om å bestille det, nei! Men alle kinesiske middager og lunsjer, fra dag 1, ble spist utelukkende med pinner!!Ble gala god! Dette med
ting Ronny ikke tør toppet seg på torsdagen da jeg spiste ANDETESTIKLER! Og andetunge og muligens andehjerte.
Denne dagen var også Mari og meg på Spa, noe som var en spennende opplevelse der jeg brøt mange personlige barrierer. Vi måtte ha på oss ei papirtruse, med ingenting under og ble skrubbet og massert over alt. Også på ROMPA!! Og oppover lårene! De var sannelig ikke bluferdige disse kvinnelige massørene som ikke kunne det spøtt engelsk og fniste heile tida! Lenge til noen andre enn Marianne får lov til å kna på meg! Måtte også dusje under seansen, så dusjet da i et lite rom med frostet glassdør ut til der Mari OG de to kvinnelige massørene sto! Viste litt mer hud enn jeg er vant til denne dagen, for å si det sånn. Men meg og Mari hadde det veldig moro, og rygg/nakke/skuldermassasje var godt. Rumpe/lår/bein/hode og overkroppmassasje dropper jeg neste gang.
Så til de største opplevelsene. Åpninga i Beijing var helt utrolig. Håper dere så den på TV, for den kan ikke beskrives med skrevne ord. Gidder derfor heller ikke prøve. Men hvertfall utrolige danseshow, og nydelige ballader. Utrolig stort å være en del av 80 tusen publikummere å se Marianne gå der nede på arenaen! Vi hadde alle røde T-skjorter og flagg og ropte som galne! Vi kom tilogmed på storskjerm!
Som den heldige kjæresten av en utøver jeg er, fikk jeg meg også en dag i utøverlandsbyen, som er syykt svær! Det er altså der alle utøverne bor, og ingen andre har tilgang! Var litt styr å komme seg dit pga språkproblemer i taxien og å komme seg inn. Navnet mitt sto ikke på besøkslista som det skulle. Etter en time på utsida kom jeg meg inn, takket være litt godhjerta bløffing kom jeg meg etterhvert inn. Hadde en nydelig dag er, ihop med Marianne. Spilte i gratis spillehall og fikk meg god vestlig mat og hadde det supert.
Denne kvelden ble svært spesiell! Kort fortalt skulle noen Lyngdøler ha et operastykke på en konsert i utøverlandsbyen. Konserten var egentlig bare for utøverne og slikt, men vi fikk inn hele reisefølget mitt ved at de ble med bandbussen og kom inn som "gjestene fra Norge"(Norge hadde en litt spesiell plass under konserten pga Kjetil Moe). "Vanlige folk" skal egentlig ikke ha tilgang til landsbyen utenom gjennom besøkspass (noe egentlig ingen av oss hadde). Det ble gjort skikkelig stas på de med mat og greier. Dette endte med at Mor og Far fikk plass på godstolene som sto fremst, der de viktigste satt. Resten satt på rekka bak, helt til jeg, som satt sammen med Marianne pga plassmangel, ble flyttet frem på fremste rad. Ble der sittende på sida den norske ambassadøren som hadde dress på. Satt nærmere borgermesteren i Landsbyen enn ham! Var to mennesker mellom meg og borgermesteren, og ho var den tydelig viktigste tilstede! Og der satt jeg med kortebukse og supermann-t-skjorta og følte meg litt lite lur. Mari satt forresten bak borgermesteren, og ble derfor næmest konstant filma! Ho var kjempestressa, men kjempemorsomt for oss andre!
Konserten var forøvrig sinnsykt bra med blinde musikere og døve dansere. Helt utrolig!
Så kommer jeg til dagen da vi så Marianne hive seg i vannet i Vannkuba. Vi var grytidlig ute for å få gode plasser, og det var justsåvidt så det rakk! Gode plasser ble det heldigvis. Vi så et par timer med svømming før Marianne kom. Mange verdensrekorder, så var veldig spennende. Vi fulgte ivrig med alle sammen. Også entret plutselig Marianne bassengkanten, og alle nerver var i høyspenn! Utrolig rått å se ho og "Maeland M." på storskjerm! Hvertfall reiste vi oss alle og viftet med alt vi hadde! Store flagg, små flagg og drøvlene var alle i full bevegelse! Sykt spennende å se på ho svømme disse 100 meterne. Var en helt utrolig opplevelse, og jeg er KJEMPESTOLT! Etter svømminga var jeg så utslitt at jeg ikke orka å følge med på noenting mer! Seriøst, var heelt pumpa! Utmattet av brøling, vifting og aller mest av det å være så sabla pissnervøs! Så kan ikke engang tenke meg åssen min stakkars kjerast hadde det der framme!Men, som all sansynlighet tilsa, ble det ikke noe finaleplass denne ganga. Kanskje like greit, vet ikke om jeg hadde orka 2 av disse stressperiodene på en dag! Om enn utmattende, så var det hvertfall utrolig spennede og fantastisk gøy!
Men det aller beste kom etterpå . Da traff vi Marianne igjen og fikk et helt døgn med henne
! Og da, på vei ut av svømmehallen, fikk vi opplevd det å være kjendis! Alle skulle ha bilder av oss og Marianne! Det tok helt av. Da Marianne stilte opp på et bilde med treneren sin var det plutselig 20 kinesere rundt oss med linsene klare! Veldig mange av dem ville også ha et eget bilde av dem selv og noen av oss. Tok sykt lang tid! Og ikke bare Marianne de var interessert i. Leif Bjarne sto plutselig med 5 unge damer på hver arm. Vi prøvde på utsida av kuba å ta et gruppebilde, noe som var svært vanskelig. Hele tiden kom det en eller annnen kineser og satte seg ned på sida for å bli med på bildet! Tror faktisk ikke vi fikk tatt et eneste med bare oss!!!Så slik fikk vi testa ut stjernestatusen! Til og med på muren, uten Marianne og uten T-skjortene ble vi knipset. Så er en god del kinesiske album med denne gjengen oppi!
Vil til slutt bare takke Børge, Trine, Leif, Nils, Helene, Mari, Svein, Bodil, Sissel, Stein Magne, Siv, Edvin, Anne Berit og Bjørn for en fantastisk fin tur.
Og ikke minst en spesiell takk til Marianne som gjorde denne turen mulig! Reiser gjerne til andre sida av kloden for deg igjen! hihi
.jpg)
.jpg)
.jpg){kind=link}
