Etter den vellykka bilturen til meg og Stian ifjor var det klart at en biltur måtte til i år også. Og barmhjertige som vi er, ble Austadværingene Henning og Fredrik også invitert med i år.
Bilen min ble fullpakket av telt og stuff. Hadde tilogmed skiboks på taket får å kunne handle litt. Marianne mente forresten at bilen lignet altfor mye på en familiebil med boksen på. Syntes den var litt fin jeg!
På torsdag 07.00 reiste vi. Kjørte direkte til Sandefjord og derfra ferja til Strömstad og kom dit klokka fire. Vi tok oss ca halvannen time der med bryggevandring og is-spising i det nydelige været. Kjørte så til Göteborg der vi etterhvert fant oss en campingplass der vi slo opp teltet. Vi lå på sida en mann fra Kvinesdal og en fjortenåring fra Kvås. Vi satte først opp innenteltet og ville la det stå å lufte å tørke seg litt, la ytterteltet inni og stakk å handlet. Da vi kom tilbake hadde noen slått opp ytterteltet også, og vi skjønte relativt lite. Det var selvfølgelig kvindølen som syntes det så litt stusselig ut, og hadde gitt oss en hjelpende hånd. Vi takket godt for den.
Etter pizza på en resturant i ca en time etter stengetid og å ha spilt Idiot om liggeplassene (taperne, meg og Fredrik, ble plassert i midten) var det leggetid.
Fredag ble tilbragt i Liseberg. Henning ville stå opp klokka seks for å kunne være klare når de åpna klokka åtte. Meg og Stian var motvillige, og etter litt forhandlinger, pluss at Henning tusta noe gala, var vi på plass utenfor porten ca halv ti. Heldigvis så sene, for Liseberg åpnet visst ikke før ti. Men hvertfall tilbragte vi 14 timer i Liseberg i strekk, fra 10.00 til 00.00. Vi tok konstant karuseller, med unntak av to matpauser og noen letepauser. Fredrik mistet nemlig både mobil og pengebok i parken, men begge kom til rette igjen. Vi tok alle "store" karuseller ei gang, og de beste flere ganger. Gala moro! Men meg og Stian sto over noen karuseller grunnet fare for kvalme. Karuseller som går i pendelbevegelse blir jeg gala lett sjøsyk av!
Attraksjoner verdt å nevne er bergogdalbanene Balder og togbanen. Höydeskreck var sinnsykt skummel, men gala moro. Jeg hyperventilerte voldsomt rett før den slapp oss ned hvertfall. Fredrik har faktisk høydeskrekk, så det var intressant. Spøkelseshuset var også veldig bra. Ekte folk som skremmer! De 14 timene forsvant faktisk bare i moro, og vil anbefale andre og ta seg god tid i parken. Jeg satsa forresten 20kroner og vant 2 kg sjokolade! LYKKE!
Etter å ha sjekket livet på byen et par timer, uten å gå inn noen plass, siden Fredrik bare er 16, la vi oss igjen. Neste morgen ble alt pakket sammen og vi satte kursen mot grensa. Der handla vi først på Nordbysenteret så på Svinesund. Vi handla godteri, brus, litt røyk (for andre) og et par CD/DVD. Vi var ganske forsiktige faktisk. Henning mente han kom heim med for lite godteri, men ellers var alle fornøyde. Vi havnet til slutt i Moss, der vi bestemte oss for å overnatte. Etter litt hjelp fra noen medansatte på en YX i Moss, fant vi en camping. Problemet var at vi møtte et skilt med Fullt med store bokstaver. Jeg gikk inn å spurte fint om de hadde plass til et lite telt, fire gutter og en bil? Da sliter dere, var svaret jeg fikk. Men det er en nudistcamping i nærheten der de sikkert har plass. Vi tente ikke helt på den ideen. Hvertfall endte det hele at vi fikk overnatte på denne første campen, men slo opp telt på en plenflekk mellom resepsjonen og veien. Altså ikke egentlig en campingplass, men der de oppbevarte gressklippere og annet skrot. Men vi var lykkelige over denne plassen, og nør campinglivet ved å se på solnedgangen kose oss med ett nattbad i Oslofjorden. Nærmere 25 grader i vannet, og etter en lang svett biltur var det fantastisk oppfriskende. Det ble kortspill og godterispising til langt på natt IGJEN, og neste morgen drøyde vi litt ekstra. Etter å ha pakket sammen og tatt enda et bad, denne gangen et morgenbad i Oslofjorden, tok vi 12.00 ferja fra Moss til Horten, og kjørte heim derfra.
Godt å komme heim, men var en gala moro tur! God reisegjeng! Vi fant veien og campingene uten GPS, sov greit i teltet, koste oss i Liseberg og hverandres selskap. Og bilen holdt mål!! En særdeles vellykka tur! Men det er jo alltid godt å komme heim. Heim til kjente veier, vanlige bad med fin dusj, skikkelig mat, familien, og ikke minst MARIANNE!
Må legge til at været var upåklagelig hele turen, men det er bare fordi jeg av prinsipp ikke klager på varmt vær. Timer i bilen uten air-condition og 4 gutter i et 4-mannstelt ble noen veldig varme opplevelser, men ikke noe en dukkert i Oslofjorden ikke kunne fikse.
tirsdag 29. juli 2008
søndag 20. juli 2008
Overraskelsesfredag!!
Det er fredag og jeg har akkurat vært ekstra på jobb fra 14.00 til 19.00. Kjerasten min har vært vekke i 11 dager, og kommer hjem på søndag. Ho skal hentes på Snartemo klokka 20.57 etter å ha vært både på NM på Hamar og på OL-samling på Olympiatoppen i hovedstaden. Gleder meg som unge til å få ho heim, men er jo ennå to døgn med venting igjen. Har blitt invitert på hytta til svigers, ikveld, så håper det kan døyve savnet en smule. Har hørt rykter om at de skal spise krabber, noe jeg ikke liker, og at det kommer 20-30 personer (noe jeg på ingen måte tror på), men er altså spent hvem som kommer. Noen andre kommer nok. Vet at Nils og Helene hvertfall kommer. Hiver meg i bilen og kjører Vigeland, der Far sitter i pioneren og leser avisen og venter på meg. Vi kjører bort til hytta, der det er færre enn ventet. Mor, Far, Nils og Helene er de som er her. Jeg forteller om arbeidsdagen min, Helene viser meg brudebildene og jeg leser avisen. Etter ca ett kvarter er det klart for mat. Ingen flere gjester hadde kommet, og jeg regna da med at vi ble bare denne lille koselige gjengen. Mor spør meg da om jeg kan stikke inn på det ene soverommet å hente noen tallerkner. Uten å tenke noe særlig mer over det går jeg mot soveromsdøra og slenger den opp, OG STØKKER NOE HELT INNI GRANSKAUEN!!! Jeg ender med å hoppe bakover i vill panikk, på en måte som i ettertid har blitt karakterisert som "stepping". DET ER NOEN DER! var første tanke. Det sto noen rett innenfor døra.
MARIANNE!??! Men?! hvorfor er du her?? Det tar noen sekunder før jeg egentlig klarer å skjønne hva som skjer her. Blikket mitt veksler mellom skikkelsen i døra og de øvrige familiemedlemmene, som alle selvfølgelig sto klare til å se meg bli skremt. Jeg står å støtter meg i pipa bare for å holde meg oppe..
MARIANNE!??!? Jeg stirrer vantro på henne. Ho er jo i Oslo fremdeles! Når jeg etterhvert får summet meg litt hiver jeg meg om halsen på ho! Men er fremdeles litt forfjamsa der jeg står, imens alle andre knekker sammen i latter. Følelsene er veldig blandede. Mye lykke over å se igjen kjerasten min som jeg har savna så voldsomt, men samtidig henger ennå sjokket igjen i kroppen.
Saken er altså at min kjære hadde i over ei uke visst at ho kom heim to dager tidligere. Foreldrene hennes visste det, foreldrene mine visste det, rett å slett ALLE visste det. Alle visste også at svigers allerede for ei uke siden da jeg ble invitert hadde denne planen i bakhånd. Alle utenom meg.
Men når sjokket bare etterhvert senket seg var jeg uendelig lykkelig over å plutselig ha Marianne i armene mine igjen! Ble en utrolig fin kveld, må vel innrømme at den ble en god del bedre enn forventet! En fantastisk overraskelse var det! Jeg er glad jeg er så lettlurt!
Alt Far hadde sagt de siste dagene var jo bare det meste vas, for å bygge opp mot denne kvelden. Marianne hadde sendt meg klagemeldinger der ho var så lei seg siden ho ikke fikk vært med på hytta. Også visste ho det hele tida. Ho hadde også planlagt at jeg skulle overnatte, og ordna med tannbørst til meg, og alliert seg med mamma for å finne ut planene mine. Ho hadde tilogmed sagt ifra til alle mine fire foreldre at jeg ikke kom heim i natt, men ble igjen på hytta. Snakk om å være gjennomført!
Senere på kvelden gikk jeg igjen fem på da Henning og de brukte sånn luretelefon der ei dame fortalte at kontoen min var overtrukket med 80 000,- som var tatt ut i Drammen og Oslo. Ble skikkelig nervøs og nesten litt hissig, før jeg skjønte at dette bare var tull.. De fikk seg en god latter de og.
Ska'kke være lett å være lettlurte Ronny. Heldigvis er noen overraskelser av den gode slagen..
MARIANNE!??! Men?! hvorfor er du her?? Det tar noen sekunder før jeg egentlig klarer å skjønne hva som skjer her. Blikket mitt veksler mellom skikkelsen i døra og de øvrige familiemedlemmene, som alle selvfølgelig sto klare til å se meg bli skremt. Jeg står å støtter meg i pipa bare for å holde meg oppe..
MARIANNE!??!? Jeg stirrer vantro på henne. Ho er jo i Oslo fremdeles! Når jeg etterhvert får summet meg litt hiver jeg meg om halsen på ho! Men er fremdeles litt forfjamsa der jeg står, imens alle andre knekker sammen i latter. Følelsene er veldig blandede. Mye lykke over å se igjen kjerasten min som jeg har savna så voldsomt, men samtidig henger ennå sjokket igjen i kroppen.
Saken er altså at min kjære hadde i over ei uke visst at ho kom heim to dager tidligere. Foreldrene hennes visste det, foreldrene mine visste det, rett å slett ALLE visste det. Alle visste også at svigers allerede for ei uke siden da jeg ble invitert hadde denne planen i bakhånd. Alle utenom meg.
Men når sjokket bare etterhvert senket seg var jeg uendelig lykkelig over å plutselig ha Marianne i armene mine igjen! Ble en utrolig fin kveld, må vel innrømme at den ble en god del bedre enn forventet! En fantastisk overraskelse var det! Jeg er glad jeg er så lettlurt!
Alt Far hadde sagt de siste dagene var jo bare det meste vas, for å bygge opp mot denne kvelden. Marianne hadde sendt meg klagemeldinger der ho var så lei seg siden ho ikke fikk vært med på hytta. Også visste ho det hele tida. Ho hadde også planlagt at jeg skulle overnatte, og ordna med tannbørst til meg, og alliert seg med mamma for å finne ut planene mine. Ho hadde tilogmed sagt ifra til alle mine fire foreldre at jeg ikke kom heim i natt, men ble igjen på hytta. Snakk om å være gjennomført!
Senere på kvelden gikk jeg igjen fem på da Henning og de brukte sånn luretelefon der ei dame fortalte at kontoen min var overtrukket med 80 000,- som var tatt ut i Drammen og Oslo. Ble skikkelig nervøs og nesten litt hissig, før jeg skjønte at dette bare var tull.. De fikk seg en god latter de og.
Ska'kke være lett å være lettlurte Ronny. Heldigvis er noen overraskelser av den gode slagen..
tirsdag 15. juli 2008
Flere svømmeresultater:
pga mye festivalfokus glemte jeg visst å få med at på lørdag fikk Marianne bronse på 50 meter bryst i Langbane NM på Hamar, ved å perse. Ho fikk altså ny personlig rekord, og svømte de femti meterene fortere enn noengang før!!
Resultatene blir altså bare bedre og bedre, noe som lover veldig bra siden Kinaturen nærmer seg!!
Resultatene blir altså bare bedre og bedre, noe som lover veldig bra siden Kinaturen nærmer seg!!
mandag 14. juli 2008
Festivalfredag:
Sov heime mellom torsdag og fredag , siden stakkars lille Fredrik måtte heim før fredagen kom.
konsertfredagen startet det dårlig showet på hele festivalen, nemlig med Ronny fra TNT. Gala god på gitar, det er han, men synge, det burde han ikke gjøre! Samtidig virka hele mannen ganske beruset. Under showet gjorde han det også slutt med sin kjære gjennom sju år, siden ho alltid så på Hotel Cæsar og Home and away. Bare vas alt ihopa rett å slett! Eneste lyspunkt var når bandet tok en liten trall kalt Jon Blund. Skal sies at det var litt morsomt!
Neste konsert verdt å nevne var Pain. Egentlig litt vel hardt for min smak, har musikken på ipoden uten å like den så godt, men live var det mye bedre. Overraskende bra, med den garantert kuleste head-banginga på hele festivalen!
Helloween var et band jeg egentlig hadde gledet meg litt til, har selv kjøpt et av deres album. Denne konserten skuffet egentlig i forhold til CDen. De har en sang jeg liker veldig godt, ellers er musikken ikke veldig fengende. Musikken er ganske spesiell da, og live var den ikke like bra som forventet. Men absolutt verdt å se altså, bare at vi satte oss ned å så på, engasjerte ikke nok til å stå foran scenen. Men CDen er faktisk verdt en kikk på sånn sett!
Etter Helloween kom aller høyeste høydepunktet hele helga. Det vi hadde ventet på, gledet oss til og sett fram til i lange tider! Tiden var kommet til at Alice Cooper skulle entre scenen. En halvtime etter programtida kom han utpå, og han kom med et brak! Konserten var preget av mye kostymer, horrorinspirert teatrealsk sceneshow og fantastiske slagere! Fra første stund var publikum hekta, og vi hang fast til Alice gikk av scenen. Godsangene kom på rad og rekke, storheten lyste ut av mannen og sceneshowet var like stort som forventet, om ikke større. Sjokkrock som det er, en blodig brud ble kuttet strupen på så blodet sprutet, Alice selv ble bundet med tvangstrøye og til slutt hengt. Sinnsykt bra effekter! De dro derimot det hele altfor langt idet bruden kommer ut med en barnevogn, og det ender med at Alice tar en hammer og en meisel og banker gjennom baby-dukka. Da klappet ikke jeg, for å si det sånn! Ellers ble det brukt tonnevis av effekter, og mange av dem kastet ut til publikum. Da han tok Poison var et av de beste konsertøyeblikkene jeg har opplevd. Helt fantastisk! Det er et konsertminne man husker resten av livet!
Henning var på nippet til å få tak i Alice sin spaserstokk. Han og flere andre kjempet om den og dro hver sin vei. Det hele endte med at godeste Jorun Stiansen kom bort til Henning og spurte om han kunne slippe stokken, siden han andre duden tok den først. Da slapp Henning.
Han fikk imidlertid tak i en Alice-dollar fra sceneshowet. Men alt i alt var konsertan fantastisk bra og skulle så gjerne vart mye lenger. Vi startet med å stå helt ved scenen, men pga sykt mye pressing fra folk bak, ble det så ubehagelig at vi trakk bakover til der vi kunne stå normalt. men Alice leverte så det suste, men er såpass stor at han ikke sa noe spesielt under konserten, men garantert kjører identisk show over alt! Må også nevnes at stemmen hans jo er litt rusten, men sykt imponerende om man tar alderen i betraktning.
Siste band ut var Hardcore Superstar som etter min mening var det beste bandet, ser man vekk i fra Alice og Motörhead.
Vi overnatta i telt med presenning så vi holdt oss tørre. Konstant musikk på anlegg og allsang hele natta, men vi sov lett gjennom det. Soveposen har aldri vært så god som den kvelden!
Lørdagen var litt mindre spennende med hensyn på de mindre kjente bandene og vi vaste rundt på området og hørte på musikken, men tilbragte lite av dagen stående foran scenen. Å ligge ved teltet under presenninga å høre musikken like godt var herlig det og!
Min lille broder og hans kamerater kom til Soilwork-konserten, så den nøt vi ved scenen. Litt hardt for min smak, men absolutt kult! Det syke var at det her ble dannet en moshpit blant pulikum. Det vil si en ring midt blant publikum der folk springer i sirkel og dytter hverandre rundt, hiver hverandre i bakken og kan ende med å sloss. Min stakkars likke bror ble slengt i bakken her og endte med å vrikke beinet. Selv ble jeg også grabba tak i og slengt bortover, men lurte meg inn i folkemengden på andre sida, så slapp billig unna. Det sies at band selv ofte oppfordrer til mosh, og at det er cred å ha størst mosh, noe som er den sykeste kulturen jeg har hørt om. Sterkt motstander av dette!!
Avslutningskonserten for vår del var Motörhead som var sinnsykt bra live. Kanskje enda bedre enn Alice når det gjelder å leve opp til studiomusikken. Samtidig kosesnakka de innimellom, hadde en sykt bra kjemi seg imellom og hadde en stuvill trommis som var gala god. Disse gutta er jo like store, om ikke endel større enn Alice, men oppfører seg ikke som det. De tar konserten med lite høytidelighet, motsatt av Alice altså, tuller og vaser, spiller gitarstrofer som helt tydelig ikke er planlagt og gratulerer en av roadcrewet med dagen. Alt var liksom så bedagelig og uhøytidelig, samtidig som de er så store at man fylles med ærefrykt idet Lemmys hånd streifer gitarstrengene. Ganske så kult å ha sett hvor stor vorta til Lemmy er i Real Life! Kameraer kan jo lyve! Idet Ace og Spades kom toppet stemningen seg, og dette ble en perfekt avslutning på festivalen for vår del. Henning fikk forresten tak i gitar-picket til Lemmy! DET ER KULT DET!
Turboneger valgte jo å bryte kontrakten og droppe konserten, så etter Motörhead stakk vi heim. Heim til varme, såpe, dusj og ikke minst SENG OG MAT!!!!!!
Festivalværet: stort sett regn, med litt oppholdsvær og øyeblikk av sol og overflod av gjørme.
Om ulykka vil jeg bare si at vi bare merket helikopterne og hørte mange forskjellige rykter før det hele ble bekreftet fra scenen. Utrolig tragisk, ikke annet å si..
Utenom det, og det at jeg og Stian ble utsatt for matforgiftning i en veldig shabby pølsebod, var festivalhelga herlig, og det var noen, konsert-messig, godt fornøyde mannfolk som kjørte heim igår kveld. Men må innrømme at jeg er nok ikke helt laga for festival-livet, og til og med etter bare en overnatting, var jeg veldig glad for å komme heim igjen..
Sov heime mellom torsdag og fredag , siden stakkars lille Fredrik måtte heim før fredagen kom.
konsertfredagen startet det dårlig showet på hele festivalen, nemlig med Ronny fra TNT. Gala god på gitar, det er han, men synge, det burde han ikke gjøre! Samtidig virka hele mannen ganske beruset. Under showet gjorde han det også slutt med sin kjære gjennom sju år, siden ho alltid så på Hotel Cæsar og Home and away. Bare vas alt ihopa rett å slett! Eneste lyspunkt var når bandet tok en liten trall kalt Jon Blund. Skal sies at det var litt morsomt!
Neste konsert verdt å nevne var Pain. Egentlig litt vel hardt for min smak, har musikken på ipoden uten å like den så godt, men live var det mye bedre. Overraskende bra, med den garantert kuleste head-banginga på hele festivalen!
Helloween var et band jeg egentlig hadde gledet meg litt til, har selv kjøpt et av deres album. Denne konserten skuffet egentlig i forhold til CDen. De har en sang jeg liker veldig godt, ellers er musikken ikke veldig fengende. Musikken er ganske spesiell da, og live var den ikke like bra som forventet. Men absolutt verdt å se altså, bare at vi satte oss ned å så på, engasjerte ikke nok til å stå foran scenen. Men CDen er faktisk verdt en kikk på sånn sett!
Etter Helloween kom aller høyeste høydepunktet hele helga. Det vi hadde ventet på, gledet oss til og sett fram til i lange tider! Tiden var kommet til at Alice Cooper skulle entre scenen. En halvtime etter programtida kom han utpå, og han kom med et brak! Konserten var preget av mye kostymer, horrorinspirert teatrealsk sceneshow og fantastiske slagere! Fra første stund var publikum hekta, og vi hang fast til Alice gikk av scenen. Godsangene kom på rad og rekke, storheten lyste ut av mannen og sceneshowet var like stort som forventet, om ikke større. Sjokkrock som det er, en blodig brud ble kuttet strupen på så blodet sprutet, Alice selv ble bundet med tvangstrøye og til slutt hengt. Sinnsykt bra effekter! De dro derimot det hele altfor langt idet bruden kommer ut med en barnevogn, og det ender med at Alice tar en hammer og en meisel og banker gjennom baby-dukka. Da klappet ikke jeg, for å si det sånn! Ellers ble det brukt tonnevis av effekter, og mange av dem kastet ut til publikum. Da han tok Poison var et av de beste konsertøyeblikkene jeg har opplevd. Helt fantastisk! Det er et konsertminne man husker resten av livet!
Henning var på nippet til å få tak i Alice sin spaserstokk. Han og flere andre kjempet om den og dro hver sin vei. Det hele endte med at godeste Jorun Stiansen kom bort til Henning og spurte om han kunne slippe stokken, siden han andre duden tok den først. Da slapp Henning.
Han fikk imidlertid tak i en Alice-dollar fra sceneshowet. Men alt i alt var konsertan fantastisk bra og skulle så gjerne vart mye lenger. Vi startet med å stå helt ved scenen, men pga sykt mye pressing fra folk bak, ble det så ubehagelig at vi trakk bakover til der vi kunne stå normalt. men Alice leverte så det suste, men er såpass stor at han ikke sa noe spesielt under konserten, men garantert kjører identisk show over alt! Må også nevnes at stemmen hans jo er litt rusten, men sykt imponerende om man tar alderen i betraktning.
Siste band ut var Hardcore Superstar som etter min mening var det beste bandet, ser man vekk i fra Alice og Motörhead.
Vi overnatta i telt med presenning så vi holdt oss tørre. Konstant musikk på anlegg og allsang hele natta, men vi sov lett gjennom det. Soveposen har aldri vært så god som den kvelden!
Lørdagen var litt mindre spennende med hensyn på de mindre kjente bandene og vi vaste rundt på området og hørte på musikken, men tilbragte lite av dagen stående foran scenen. Å ligge ved teltet under presenninga å høre musikken like godt var herlig det og!
Min lille broder og hans kamerater kom til Soilwork-konserten, så den nøt vi ved scenen. Litt hardt for min smak, men absolutt kult! Det syke var at det her ble dannet en moshpit blant pulikum. Det vil si en ring midt blant publikum der folk springer i sirkel og dytter hverandre rundt, hiver hverandre i bakken og kan ende med å sloss. Min stakkars likke bror ble slengt i bakken her og endte med å vrikke beinet. Selv ble jeg også grabba tak i og slengt bortover, men lurte meg inn i folkemengden på andre sida, så slapp billig unna. Det sies at band selv ofte oppfordrer til mosh, og at det er cred å ha størst mosh, noe som er den sykeste kulturen jeg har hørt om. Sterkt motstander av dette!!
Avslutningskonserten for vår del var Motörhead som var sinnsykt bra live. Kanskje enda bedre enn Alice når det gjelder å leve opp til studiomusikken. Samtidig kosesnakka de innimellom, hadde en sykt bra kjemi seg imellom og hadde en stuvill trommis som var gala god. Disse gutta er jo like store, om ikke endel større enn Alice, men oppfører seg ikke som det. De tar konserten med lite høytidelighet, motsatt av Alice altså, tuller og vaser, spiller gitarstrofer som helt tydelig ikke er planlagt og gratulerer en av roadcrewet med dagen. Alt var liksom så bedagelig og uhøytidelig, samtidig som de er så store at man fylles med ærefrykt idet Lemmys hånd streifer gitarstrengene. Ganske så kult å ha sett hvor stor vorta til Lemmy er i Real Life! Kameraer kan jo lyve! Idet Ace og Spades kom toppet stemningen seg, og dette ble en perfekt avslutning på festivalen for vår del. Henning fikk forresten tak i gitar-picket til Lemmy! DET ER KULT DET!
Turboneger valgte jo å bryte kontrakten og droppe konserten, så etter Motörhead stakk vi heim. Heim til varme, såpe, dusj og ikke minst SENG OG MAT!!!!!!
Festivalværet: stort sett regn, med litt oppholdsvær og øyeblikk av sol og overflod av gjørme.
Om ulykka vil jeg bare si at vi bare merket helikopterne og hørte mange forskjellige rykter før det hele ble bekreftet fra scenen. Utrolig tragisk, ikke annet å si..
Utenom det, og det at jeg og Stian ble utsatt for matforgiftning i en veldig shabby pølsebod, var festivalhelga herlig, og det var noen, konsert-messig, godt fornøyde mannfolk som kjørte heim igår kveld. Men må innrømme at jeg er nok ikke helt laga for festival-livet, og til og med etter bare en overnatting, var jeg veldig glad for å komme heim igjen..
fredag 11. juli 2008
Da var festivalen igang!
Da var det endelig tid for rockefestival, og etter at alle var hentet og olje ble fylt på bilen kjørte vi til Kvinesdal! Vi var på plassen ca kvart på seks, og første konsert startet seks.
Første band ut var The Last Rock and Roll Band.
Dette var en god blanding av unge og eldre karer som så ut, og til dels oppførte seg som om de var ganske så store, noe de jo ikke egentlig er. Hadde hvertfall aldri hørt om de før. De hadde noen egne sanger, men hadde også coverlåter av blant annet Jhonny Cash og The Ramones. Sistnevnte hadde de ganske mange sanger av, noe som var veldig kult! Musikken var bra, vokalisten var bra og de laga liv. Litt få publikummere, men vi koste oss godt under denne konserten, som åpnet festivalen.
Etter en halvtimes pause kom Hayseed Dixie på scenen. Dette er fire galne amerikanere som har tatt de beste rockeklassikerne og laget heidundrande kåntrisanger av dem. De spilte bare gitarer, banjo og fele. Dette er mer et morsomt band, og deres versjoner av AC/DC's, Mötorhed's og Aerosmit's gamle slagere er rett å slett morsomt! Green Day var også blant bandene som de hadde cover av. De var sinnsykt gode til å spille og hadde mange morsomme historier. En imponerende bra opplevelse!
Tredje band ut var Stage Dolls, som jeg tidligere har sett på Dyrsku, faktisk. Denne konserten ble selvfølgelig mye større enn den forrige jeg så, og de klarte også å få godt trøkk i publikum! Ellers kom de med endel slagere jeg ikke engang husket at de hadde, og gjorde alt i alt en veldig bra konsert!
Siste og mest spennende band denne kvelden var DumDum Boys. Det hadde nå regnet siden Hayseed Dixie hvertfall, så vi var ganske våte. På denne konserten var det jo også massemasse folk og vi sto ganske langt framme i mengden, noe vi ikke gjorde på de andre konsertene. Så i starten syntes jeg det var litt daut og altfor mye trengsel, men etterhvert forsvant fokuset helt fra de andre publikummerne og nøt musikken. Første høydepunkt var helt klart når Enhjørning ble spilt! Fantastisk! Så etter å ha lata som alt var over, kom de inn og sa de skulle ta enda en ny sang, før de satte igang med etterlengtede Splitter Pine. Det var så utrolig energigivende og folk var i ekstase! Da var alt bare helt supert! Sinnsykt bra konsert. Vokalisten laga mye liv, sprang rundt og velta cymbalstativ og hoppa på barkrakker og slikt! Sinnsykt bra!
Så selv om regnet innhentet oss relativt tidlig på kvelden, og med små opphold varte til slutt, hadde vi det veldig fint. Vi var alle kjempefornøyde med dagen. Heldigvis for Fredrik, som er såpass ung at dette var eneste festivaldag han kan være med på, stakkars.
Hvertfall: Konsert og festival er HERLIG!
Første band ut var The Last Rock and Roll Band.
Dette var en god blanding av unge og eldre karer som så ut, og til dels oppførte seg som om de var ganske så store, noe de jo ikke egentlig er. Hadde hvertfall aldri hørt om de før. De hadde noen egne sanger, men hadde også coverlåter av blant annet Jhonny Cash og The Ramones. Sistnevnte hadde de ganske mange sanger av, noe som var veldig kult! Musikken var bra, vokalisten var bra og de laga liv. Litt få publikummere, men vi koste oss godt under denne konserten, som åpnet festivalen.
Etter en halvtimes pause kom Hayseed Dixie på scenen. Dette er fire galne amerikanere som har tatt de beste rockeklassikerne og laget heidundrande kåntrisanger av dem. De spilte bare gitarer, banjo og fele. Dette er mer et morsomt band, og deres versjoner av AC/DC's, Mötorhed's og Aerosmit's gamle slagere er rett å slett morsomt! Green Day var også blant bandene som de hadde cover av. De var sinnsykt gode til å spille og hadde mange morsomme historier. En imponerende bra opplevelse!
Tredje band ut var Stage Dolls, som jeg tidligere har sett på Dyrsku, faktisk. Denne konserten ble selvfølgelig mye større enn den forrige jeg så, og de klarte også å få godt trøkk i publikum! Ellers kom de med endel slagere jeg ikke engang husket at de hadde, og gjorde alt i alt en veldig bra konsert!
Siste og mest spennende band denne kvelden var DumDum Boys. Det hadde nå regnet siden Hayseed Dixie hvertfall, så vi var ganske våte. På denne konserten var det jo også massemasse folk og vi sto ganske langt framme i mengden, noe vi ikke gjorde på de andre konsertene. Så i starten syntes jeg det var litt daut og altfor mye trengsel, men etterhvert forsvant fokuset helt fra de andre publikummerne og nøt musikken. Første høydepunkt var helt klart når Enhjørning ble spilt! Fantastisk! Så etter å ha lata som alt var over, kom de inn og sa de skulle ta enda en ny sang, før de satte igang med etterlengtede Splitter Pine. Det var så utrolig energigivende og folk var i ekstase! Da var alt bare helt supert! Sinnsykt bra konsert. Vokalisten laga mye liv, sprang rundt og velta cymbalstativ og hoppa på barkrakker og slikt! Sinnsykt bra!
Så selv om regnet innhentet oss relativt tidlig på kvelden, og med små opphold varte til slutt, hadde vi det veldig fint. Vi var alle kjempefornøyde med dagen. Heldigvis for Fredrik, som er såpass ung at dette var eneste festivaldag han kan være med på, stakkars.
Hvertfall: Konsert og festival er HERLIG!
torsdag 10. juli 2008
onsdag 9. juli 2008
Nylige begivenheter:
På fredag hadde jeg sommerens første bad (ute). Det fant sted i Hagestadvannet, 07.45 og var ment som en trening, men det var så bikkjekaldt at den ble kortere enn planlagt. Grunnen til den grytidlige utendørs treninga var at bassenget var stengt, og min kjære må jo trene. Alt man gjør for kjærligheten.
Jobbet lørdag og søndag og det var skokkevis med folk. Samtidig var air conditionen ødelagt, så var nesten 30 grader bak kassa. Sjokoladen på disken smeltet!!!!
Jeg har skrudd opp bokhylla på rommet mitt hos pappa! Fantastisk! Det er noe litt magisk med bokhyller fulle av bøker!
På søndag måtte jeg haste avsted til Snartemo å hente mamma. Bilen stoppet etter å nesten ha blitt ihjelkjørt av å dra campingvogna!! (Ja, det var jeg som tuta, Renate!)
I dagmorges (tirsdag) sto jeg opp relativt tidlig og igjen til Snartemo (turte desverre ikke tute så tidlig, Renate) for å levere min kjære på toget til Hamar, der ho skal svømme langbane NM. Etterpå er det OL-samling på Olympiatoppen, så ho blir vekke helt til 20. juli! Det blir lengste periode ho har vært vekke til nå!
Idag var jeg forresten på sykkeltur. Sykla opp den bratte grusbakken bak Betania og endte opp i enden av Herdalsletta. Stian hadde kjøpt ny sykkel for anledningen, og mente han ikke hadde syklet på årevis. Selv ble jeg faktisk litt positivt overrasket over kondisen. Tror nok svømminga har gjort en innsats der ja!
Ikveld testa jeg ut Go-kartbanen på Lista! Kjørte faktisk 36 minutter tilsammen! KNALLGØY! Anbefales virkelig!!!
Jobbet lørdag og søndag og det var skokkevis med folk. Samtidig var air conditionen ødelagt, så var nesten 30 grader bak kassa. Sjokoladen på disken smeltet!!!!
Jeg har skrudd opp bokhylla på rommet mitt hos pappa! Fantastisk! Det er noe litt magisk med bokhyller fulle av bøker!
På søndag måtte jeg haste avsted til Snartemo å hente mamma. Bilen stoppet etter å nesten ha blitt ihjelkjørt av å dra campingvogna!! (Ja, det var jeg som tuta, Renate!)
I dagmorges (tirsdag) sto jeg opp relativt tidlig og igjen til Snartemo (turte desverre ikke tute så tidlig, Renate) for å levere min kjære på toget til Hamar, der ho skal svømme langbane NM. Etterpå er det OL-samling på Olympiatoppen, så ho blir vekke helt til 20. juli! Det blir lengste periode ho har vært vekke til nå!
Idag var jeg forresten på sykkeltur. Sykla opp den bratte grusbakken bak Betania og endte opp i enden av Herdalsletta. Stian hadde kjøpt ny sykkel for anledningen, og mente han ikke hadde syklet på årevis. Selv ble jeg faktisk litt positivt overrasket over kondisen. Tror nok svømminga har gjort en innsats der ja!
Ikveld testa jeg ut Go-kartbanen på Lista! Kjørte faktisk 36 minutter tilsammen! KNALLGØY! Anbefales virkelig!!!
onsdag 2. juli 2008
tirsdag 1. juli 2008
SWATCH FIVB VOLLEY BALL WORLD TOUR CONOCO PHILLIPS GRAND SLAM STAVANGER
Jaja, folkens, her er den etterlengtede oppdateringen. Jeg skjønner godt at dere sliter når det går en uke uten mine fantastiske skriverier, men har til mitt forsvar vært avsted ei uke uten min egen datamaskin, og uten nett eller særlig tid til oppdatering. Men her kommer det:
Kunne skrevet veeldig langt om denne uka, men skal prøve å i svært stor grad begrense meg til å ikke nevne alle slags mulige smådetaljer!
uka har jeg tilbragt i Stavanger, på et arrangement som heter det som er overskiften på innlegget, nemlig Swatch FIVB Volley Ball World Tour, ConocoPhillips Grand Slam Stavanger.
Prøv å si DET uten å trekke pusten et par ganger!
Har hvertfall jobbet frivillig der i ferieuka mi. Reiste bort på søndag og kom heim idag, mandag. Altså hele uke 26 var jeg i Stavanger. Marianne jobber jo også på dette arrangementet.
Jeg var der hvertfall som en del av Security Teamet. Jeg var altså vakt tok f.eks imot billetter, sjekker akkrediteringer og passet på at folk fulgte reglene. Vi fikk engne svarte uniformer bestående av joggebukse, genser, jakke, 2 shorts og 2 Tskjorter. Alt sammen av merket Jako. Også MÅTTE vi gå med caps! (Var litt fælt, for jeg misliker caps svært sterkt!!).
Jeg ble endel av Team A, som helt klart var det aller beste teamet! En god del gode folk!
Var moro å jobbe, og jobbet max to og en halv time før det ble pause, men var på området ca fra åtte til åtte hver eneste dag. Grunne til det er at jeg tok taxi med Marianne og de siden jeg sov på hotell med dem, og de var der alltid åtte. Selv begynte jeg av og til å jobbe klokka 11. Men ble godt kjent i Stavangers gater og i Harry Holes verden, så klarte meg godt!
Noen drittjobber var det jo på vaktlaget, som billettsjekk og scanning og søppelplukking, men mye kjempemoro jobbing, som å stå vakt på VIP-taket, ved VIP-tribunen og ved Player`s Area. (Der sjekket vi akkrediteringa. Folk gikk med kort som viste med fargekoder hvilke områder de hadde adgang til).
Flax som jeg har hadde jeg første vakt på VIP-tribunen og forsatte med Player`s Area. En jeg ble godt kjent med, Joachim, fikk i starten bare drittposter, og jeg mobbet så godt jeg kunne. Men han avsluttet med å ha Player`s Area tre ganger på rad, imens jeg måtte hoppe oppi søppelcontaineren, så egentlig vant nok han. Men jeg var kjempeheldig med postene hele uka, og stod på VIP-tak under finalen og fikk dermed sett hele kampen. Fikk generelt også sett mye norske kamper. MORO, sjøl om de tapte litt, men alt i alt var vaktjobben ganske GENIAL!
Ellers har jeg absolutt dratt med meg litt fordeler av å være kjerasten til en av de ansatte oppi systemet. Kom meg inn i de fleste soner, altså inn til sofaen der bare de kule kan sitte! Jeg sov på hotell, spiste mat på hotell og kom inn på VIP-festen der til og med folk som bossa meg rundt ikke kom inn! Ikke at det var så gøy egentlig. Maten var superfancy og kjempekkel fingermat. Kjente svært lite folk der, og det var stappfullt. Og etter maten fjernet de bokstavlig talt alle stoler, siden det nå var nattklubb, så det var umulig å sitte! Meg og frøkna tok kvelden tidlig. Men kan hvertfall skryte av å ha festa med alle spillerne og Petter Stordalen, hehe..
Da var festen neste dag, for alle frivillige, mye gøyere, med underholdning, loddtrekning, bedre mat og gøyere folk og stoler å sitte på! Ble mye senere denne kvelden. Vant en flisgenser, men lånte den vekk til ei kald jente, og fikk den ikke igjen, hehe.. Men var godt fornøy likevel, fordi av Pål, en jeg ble kjent med, fikk jeg ei spillerdrakt det sto Germany på. Og i turneringa vant mannfolka fra USA mens Tyskland tok andre og tredjeplass. Så da på festen fikk jeg amerikanerne til å skrive autografen på tyskerdrakta, samtidig som de skrev We are the champs! HAHA!! Og legg merke til at disse typene er noen av verdens beste spillere!
Typen til Wathne, Spinnanger, spilte forresten i turneringa og tapte med STIL mot amerikanerne som var aller best. Må være gala tøft å ha spilt mot vinnerne, selv om man tapte!
Har hvertfall hatt ei slitsom, men fantastisk uke i Stavanger! Frister faktisk absolutt til gjentakelse, men får nok se det an. Blir nok ikke med i Kristiansand. Men kjempeglad for at jeg ble med i Stavanger i år!
Ellers bør dere som ikke har fått mer dere at jeg er ihop med ei TV-stjerne må sjekke ut disse linkene:
FVN-TV
TVNORGE
NRK1
Kunne skrevet veeldig langt om denne uka, men skal prøve å i svært stor grad begrense meg til å ikke nevne alle slags mulige smådetaljer!
uka har jeg tilbragt i Stavanger, på et arrangement som heter det som er overskiften på innlegget, nemlig Swatch FIVB Volley Ball World Tour, ConocoPhillips Grand Slam Stavanger.
Prøv å si DET uten å trekke pusten et par ganger!
Har hvertfall jobbet frivillig der i ferieuka mi. Reiste bort på søndag og kom heim idag, mandag. Altså hele uke 26 var jeg i Stavanger. Marianne jobber jo også på dette arrangementet.
Jeg var der hvertfall som en del av Security Teamet. Jeg var altså vakt tok f.eks imot billetter, sjekker akkrediteringer og passet på at folk fulgte reglene. Vi fikk engne svarte uniformer bestående av joggebukse, genser, jakke, 2 shorts og 2 Tskjorter. Alt sammen av merket Jako. Også MÅTTE vi gå med caps! (Var litt fælt, for jeg misliker caps svært sterkt!!).
Jeg ble endel av Team A, som helt klart var det aller beste teamet! En god del gode folk!
Var moro å jobbe, og jobbet max to og en halv time før det ble pause, men var på området ca fra åtte til åtte hver eneste dag. Grunne til det er at jeg tok taxi med Marianne og de siden jeg sov på hotell med dem, og de var der alltid åtte. Selv begynte jeg av og til å jobbe klokka 11. Men ble godt kjent i Stavangers gater og i Harry Holes verden, så klarte meg godt!
Noen drittjobber var det jo på vaktlaget, som billettsjekk og scanning og søppelplukking, men mye kjempemoro jobbing, som å stå vakt på VIP-taket, ved VIP-tribunen og ved Player`s Area. (Der sjekket vi akkrediteringa. Folk gikk med kort som viste med fargekoder hvilke områder de hadde adgang til).
Flax som jeg har hadde jeg første vakt på VIP-tribunen og forsatte med Player`s Area. En jeg ble godt kjent med, Joachim, fikk i starten bare drittposter, og jeg mobbet så godt jeg kunne. Men han avsluttet med å ha Player`s Area tre ganger på rad, imens jeg måtte hoppe oppi søppelcontaineren, så egentlig vant nok han. Men jeg var kjempeheldig med postene hele uka, og stod på VIP-tak under finalen og fikk dermed sett hele kampen. Fikk generelt også sett mye norske kamper. MORO, sjøl om de tapte litt, men alt i alt var vaktjobben ganske GENIAL!
Ellers har jeg absolutt dratt med meg litt fordeler av å være kjerasten til en av de ansatte oppi systemet. Kom meg inn i de fleste soner, altså inn til sofaen der bare de kule kan sitte! Jeg sov på hotell, spiste mat på hotell og kom inn på VIP-festen der til og med folk som bossa meg rundt ikke kom inn! Ikke at det var så gøy egentlig. Maten var superfancy og kjempekkel fingermat. Kjente svært lite folk der, og det var stappfullt. Og etter maten fjernet de bokstavlig talt alle stoler, siden det nå var nattklubb, så det var umulig å sitte! Meg og frøkna tok kvelden tidlig. Men kan hvertfall skryte av å ha festa med alle spillerne og Petter Stordalen, hehe..
Da var festen neste dag, for alle frivillige, mye gøyere, med underholdning, loddtrekning, bedre mat og gøyere folk og stoler å sitte på! Ble mye senere denne kvelden. Vant en flisgenser, men lånte den vekk til ei kald jente, og fikk den ikke igjen, hehe.. Men var godt fornøy likevel, fordi av Pål, en jeg ble kjent med, fikk jeg ei spillerdrakt det sto Germany på. Og i turneringa vant mannfolka fra USA mens Tyskland tok andre og tredjeplass. Så da på festen fikk jeg amerikanerne til å skrive autografen på tyskerdrakta, samtidig som de skrev We are the champs! HAHA!! Og legg merke til at disse typene er noen av verdens beste spillere!
Typen til Wathne, Spinnanger, spilte forresten i turneringa og tapte med STIL mot amerikanerne som var aller best. Må være gala tøft å ha spilt mot vinnerne, selv om man tapte!
Har hvertfall hatt ei slitsom, men fantastisk uke i Stavanger! Frister faktisk absolutt til gjentakelse, men får nok se det an. Blir nok ikke med i Kristiansand. Men kjempeglad for at jeg ble med i Stavanger i år!
Ellers bør dere som ikke har fått mer dere at jeg er ihop med ei TV-stjerne må sjekke ut disse linkene:
FVN-TV
TVNORGE
NRK1
Abonner på:
Innlegg (Atom)