Dette er den nye bilen min!

På torsdag var pappa og onkel Mardon og så på bil. De endte opp med å kjøpe den for meg. Jeg hadde ikke sett den, hørt noe om den, eller noenting. Jeg visste ikke en gang hva slags bil det var før etter at den var kjøpt!! Pappa prøvde å lure meg til å tro det var en Skoda pickup. Erik prøvde og lure meg til å tro at det var en Ford Ka. Marianne visste hva slags bil det var og fortalte det til allem utenom meg!!! Snakk om frustrasjon!! Så på fredag da jeg kom hjem til Lyngdal fikk jeg se gliset for første gang. Og det var kjærlighet ved første øyekast!!

Jeg er nå den stolte eier av en Opel Vectra cupè!
Modell: 1996
2.0 liters motor, så er ganske så sprek altså! Opelen med størst motor i vår del av Fredbo-slekta! Og det er det rikelig med opeler kan du vite!
Av ekstrautstyr har jeg nå airbag, antispin og kjørecomputer!
Men har da faktisk bare kasettspiller. Men har gått til innkjøp av adapter, slik at jeg kan høre på ipoden gjennom den, så da har jeg jo det jeg trenger. Kan forresten stille på lydvolumet å skifte radiokanal på rattet!!

Fargen heter "lys kahki" er ganske så spesiell, og kommer ikke til sin rett på bildene. Pappas beskrivelse av fargen: "På kvelden ser den grå ut, men på dagen er den ganske grønnaktig." Og dette er utrolig nok en svært treffende beskrivelse.

Jeg har forresten aldri klart å lære meg noen skiltnummer på noen av bilene mine, men det skjer ikke denne ganga! Legg merke til det heftige skiltet!

Men siden bilder sier mer enn tusen ord, lar jeg dem tale for seg:

Endetiden er nær!!!

Overskriften høres kanskje litt dramatisk ut, men den er helt sann. Men det gjelder ikke for planeten vår, menneskeheten eller meg selv. Det gjelder Rolf Morten. Hans skal snart dø! Vrakes, skrapes, kondemneres! Hans tid her i denne verden er over, og han blir forvist til en søppelfylling. Men han har hatt et godt liv her, og jeg og han har hatt 2 fine år sammen. For dere som ikke har skjønt det, er Rolf Morten navnet på Golfen min. Bilen min skal nå byttes ut etter to års faste tjeneste! Dette er, for meg, veldig trist og vemodig. Golfen er i såpass dårlig stand at han aldri i livet kommer gjennom EU-kontrollen neste år. Det er derfor ikke vits å betale no årsavgift til neste år, så planen har vært lenge at han skulle skrapes før 2008. For noen uker siden bytta jeg og onkel bil ei uke. Han skulle låne golfen for å se om han kunne finne ut hva som var galt. Beskjeden jeg fikk etter at han hadde kjørt den ei uke var: "RONNY! IKKE kjør fort med den bilen! Den er ikke trygg!". Så etter å ha kjørt med Golfen ble onkel veldig gira på å skaffe meg en ny bil, noe han og pappa nå har gjort. Mer info om den kommer senere. Først vil jeg bare benytte anledningen til å, i minne om Golfen, publisere det jeg skrev på "spacet" mitt om ham, ganske raskt etter at jeg hadde kjøpt ham:

"1. mars
Min kjære Golf!!
Som de fleste sikkert har fått med seg, har jeg kjøpt(delvis fått) meg ny bil. En nydelig Volkswagen Golf!! Det er jo allerede blitt en liten stund siden jeg fikk den, men har tatt meg god tid til å bli kjent med den, før jeg nå har valgt å publisere et par ord om den. Golfen er en 1988-modell,altså 18 år gammel (to år yngre enn meg). På utsida ser man at tidens tann har gjort sitt, så den ser litt sliten ut. Lakken har enkelte plasser begynt å flasse, det mangler litt lister her og der, og man kan se på den at glansdagene er over for en stund siden.

Men man skal ikke skuen hunden på hårene! Når man åpner dørene forandrer alt seg!! Setene, som faktisk er 18 år gamle, er i helt perfekt stand! Idet jeg satte meg inn i den for første gang, så setene ut som om de aldri før hadde blitt brukt. De er nydelige! Ingen hull, de er ikke det minste slitt engang!! Den forrige eieren må ha hatt noen helt supre setetrekk på, helt fra begynnelsen av. Både førersetet, passasjersetet og baksetene er alle like nydelige! Ellers er dashbordet også fint, til å være så gammelt. Det sier seg jo selv at det ikke på noen måte ser ut som dashbordet i dagens biler, med all verdens blinkende lys og unyttige brytere og knapper. Neida, her er det strippa ned til det absolutt helt nødvendigste. Ikke en eneste overflødig knapp eller bryter. Dette gjør at man fort finner fram til knappen man trenger, og slipper å fjerne blikket fra veien. Dermed er dette mye tryggere enn de "fancy" og "moderne" bilene som produseres idag. Det finnes heller ingen airbager eller andre livsfarlige innretninger som kan halshugge småbarn i løpet av en brøkdel av et sekund. Så her kan minstemann får lov til å sitte framme så mye han vil! Det finnes heller ikke noe slikt som elektriske vinduer, så man trenger ikke uroe seg for å lide en drukningsdød hvis uhellet er ute og man skulle havne i havet. Da er det bare å rolig rulle ned vinduene og svømme til overflaten. Øverst i dashbordet var det tidligere bare et hull, men det er nå, ved hjelp av min private mekaniker onkel Mardon, innstallert en CD-spiller av ypperste kvalitet. Det var til min store overraskelse og glede to skjulte høytalere framme i dashbordet som lyd av toppkvalitet nå strømmer ut av. Bak har det tidligere vært to høytalere til, men disse er fjernet av den tidligere eieren (hvor kjip går d an å være? Hvem gidder å skru ut to bittesmå, atten år gamle høytalere av en Golf før den selges? Men disse tomme høytalerhullene skal muligens fylles opp etter en harrytur til Sverige med onkel Mardon, onkel Frank og resten av familien). Det enkle dashbordet gir også plass til flere oppbevaringshull der man kan legge CDene sine, mobilen sin o.l. Men det aller smarteste og mest imponerende med hele interiørdesignet er uansett bompengeholderne som sitter rett foran girstanga. Her kan man sette ned hvertfall opptil 8 tiere, så man alltid er beredt når plutselig en bom dukker opp.

Men det er jo ikke bare enkelt og smart interiør som teller! Hvordan er da kjøreegenskapene til en gammel, slitt Golf, tenker du kanskje nå? Vel, jeg må innrømme at jeg selv var litt skeptisk da jeg for første gang satte meg inn i den, og skulle ha med meg Thomas og Connie, min fetter og kusine. Jeg måtte først rygge for å få snudd. Dette strevde jeg med. Jeg kunne ikke få bilen i revers. Men når jeg var hardhendt gikk det. Jeg har i ettertid lært, av min kusine Monica, at man skal presse hele girstanga nedover for å få den i revers, så nå går dette mye enklere. Girene føltes også veldig seige i begynnelsen. Jeg var liksom litt usikker på om jeg hadde fått den i tredje, om den var i fri, eller om den kanksje var midt mellom. Men det tok ikke mange minuttene på veien før jeg ble kjent med girkassen, og det ikke er noe problem uansett hvilket gir jeg nå skal ha den i. Jeg fikk av min private mekaniker (onkel Mardon) beskjed om at gasspedalen hadde en tendens til å henge seg opp, og at man altså av og til måtte ta benet bak pedalen, for å dra den tilbake igjen, når man skulle senke farten. Dette har jeg imidlertid ikke merket noenting til, heldigvis! Alt i alt synes jeg bilen er svært bra å manøvrere på veien. De generelle kjøreegenskapene er særdeles gode, også på glatte vinterveier og isete føre.

Men Golfen min er ikke bare helt topp, den er faktisk ganske sær. For det første virker bare varmeanlegget av og til. Det begynner og bråke noe helt grusomt inni dashbordet rett over hanskerommet etterhvert, og varmeapparatet må skrus av i ett til to minutter. Noen ganger kommer lyden så fort at det ikke kan stå på særlig lenge om gangen. Dette føre til at bilen kan ta litt tid å varme opp innvendig på kalde vintermorgener. Varmeapparatet virker også bare på fyll styrke (nivå 3). Men dette kan jo skyldes at de to lavere nivåene er unødvendige siden man må få ut så mye varme som mulig i løpet av den lille stunda man faktisk kan ha det på. Ellers er bakdøra på førersida litt vrang. Den kan vanligvis ikke åpnes fra utsida. Men noen ganger glimter den til og åpner seg med en gang. Tror det kommer litt an på humøret. Bagasjeluka er også litt vrang, og kan ikke låses. Dermed kan man aldri gå ifra Golfen med noe verdifull bagasje inni. Det er også et problem for meg at det ikke piper hvis jeg åpner døra med lysene på. Det å trykke av lysene før jeg går ut er noe jeg ofte glemmer, og uten pipelyd er det ofte jeg ikke merker det i det hele tatt. Jeg har imidlertid nå lært meg til å, når jeg forlater bilen, alltid kaste et blikk bort på den for å sjekke om lysene er avslått.

Min forrige bil, Omegaen, het Cindy (døpt av Monica, min andre kusine). Når jeg da skulle finne et navn til denne bilen var jeg svært usikker i begynnelsen. Vet ikke helt hvorfor, men denne bilen føltes mer som en gutt. Dermed har jeg etterhvert som jeg har blitt kjent med ham, valgt å kalle ham Rolf Morten. Jeg valgte først Morten, fordi jeg syntes dette var et fint og passende navn. Og Rolf syntes jeg var litt morsomt siden det faktisk rimer på Golf. Dermed ble det Rolf Morten. Bilen er liksom litt harry, og derfor syntes jeg dette navnet passer utrolig godt!

For å si noen ord om hvordan Rolf Morten hadde det før han ble min, var han eid av eneldre dame fra Eiken. Det sier seg selv at han ble tatt godt vare på av henne, når vi ser hvor fin han ennå er, da spesielt innvendig. Hun ville desverre (men heldigvis for meg) ikke lenger ha Rolf Morten siden han plutselig en dag ikke lenger startet. Dermed solgte hun ham for 3000kr til min onkel, Mardon. 1000kr for selve bilen og 2000kr for hjulene. Og onkel slo til og tok hele pakka, både bilen og hjulene, til en samlet pris på 3000kr. Mardon og pappa kjørte til Eiken og henta ham, og Mardon fiksa ham, da de var tilbake i Lyngdal. Slik ble Rolf Morten kjørbar igjen. Og sjeleglad for å slippe å bli skrapjern,ble han solgt til meg for den nette sum av 3000kr. Jeg får alltid en god deal av Mardon. Han er nok den beste mannnen i hele verden å gjøre handel med, hvertfall for meg. Han fikser bilen, ordner omregistrering og forsikring, og tar ingenting ekstra for reperasjonen eller noe annet. Pappa og Solveig, gavmilde som de er, sponsa meg med selve bilen i bursdagspresang, så da ble det bare 2000kr igjen for hjulene, som jeg selv måtte betale. Det skal også sies at familien Melkvik: Kenneth, Rita og Robert, har sponsa felger til sommerdekkene, så jeg ikke trenger å kjøpe det engang!!

En stor takk til alle som har bidratt til å få Rolf Morten på veien. Vi er begge ufattelig takknemlige. Det er skikkelig herlig å faktisk eie min første bil!!".

Som du sikkert skjønner har jeg og Golfen et spesielt forhold og det er dermed mye følelser inne i bildet. Idag når jeg kjører til Lyngdal blir det min aller siste tur i Golfen. Så kjære Golfen min: Takk for 2 fantastiske år! Vi har vært litt av et radarpar! Er utrolig glad i deg!

Men det beste er jo at når jeg får vrakpanten for golfen tilsvarer det halvparten av det jeg kjøpte den for. Bil i 2 år for 1500kr pluss deler for 245kr er jo helt fantastisk!!

Min nye hårfarge og nye nattbordspynt!

Det ble etterlyst noen bilder av min nye hårfarge, så her kommer de. Begge bildene er tatt på Mariannes bursdagsfest, sansynligvis litt sent utpå natta.....

Vil også benytte anledningen til å presentere den fantastiske Superman-figuren jeg fant i en "halv pris" - kasse på en lekebutikk. Den kosta bare 75kr og jeg er svært fornøyd med kjøpet! Den står fint plassert på nattbordet, og er det første jeg får øye på om morgenen:

Sleepover, hårfarging og fest!

Nå har denne helga passert og jeg tilbake på Universitetet etter praksisen. Litt godt var det at det "slappe" studentlivet igjen kunne starte. Men denne helga har jeg hatt det virkelig fint!
På fredag ble jeg henta av Birgitte klokka 15.00 og vi stakk på sørlandsseneret. Der vaste vi rundt i TRE timer, før vi stakk til Renate i Grimstad. Der koste vi oss med Idol, og hadde klart taco, hvertfall nesten, i det Siv og Terje snek seg inn døra. Så spiste vi og koste oss. Stua ble gjort om til sovesal fylt av oppblåsbare madrasser. Vi fortsatte med "Kvinnen i mitt liv" og et lite forsøk på "nøtt eller sannhet", men det gikk relativt dårlig. Terje sovna nesten før filmen, siv sovna etter filmen, mens Renate, Birgitte og meg selv holdt det gående til i tre-tida om jeg husker rett. Dagen etter var det egg til frokost og hårfarging på gang. De andre klarte jo selvfølgelig å overtale meg til å farge håret selv om jeg var veldig skeptisk. Så jeg har nå offisielt "hjemme-farget" håret mitt for første gang. Ennå litt småskeptisk til resultatet.

Så bar det hjem til Kristiansand igjen, etter en liten omkjøring til Birkeland. Vel fremme fikk jeg dusja å heve i meg noe mat, slik at jeg var klar til festen. Det kom mange folk, kaka og muffinsene var gode (men muffinsene så svært skumle ut. De var rosa og grønne.), folk koste livskiten ut av seg og Marianne var fornøyd. Kan man ønske noe mer i en bursdagsfest? Jo en ting manglet, og det var selvfølgelig gitar hero! Etter litt febrisk og panisk leting etter gitaren på rommet og i bilen, konkluderte jeg med at den måtte være i Lyngdal eller være stjålet. Etter en telefon til fetteren min som jeg satt barnevakt for sist helg fant jeg ut at den var hjemme i Lervika. Snakk om lettelse! Ellers gikk festen som smurt, ingenting ble knust og ingen ble nevneverdig dårlige. Jeg var ikke i seng før klokka FEM! Våkna så ÅTTE av Ramona sin vekkerklokke, så ble ikke mye søvn. Hun skulle forresten ikke reise avsted med buss før kvart over 11, så hvorfor den klokka var satt på åtte fatter jeg ikke! Men trøtt som jeg var ble søndagen tilbragt på sofaen fra morgen til kveld, utenom litt rydding, og en kjøretur for å levere Olsen og Viken på togstasjonen. Kvelden ble avslutta med "Napoleon Dynamite" på storskjerm!
Konklusjon: Har hatt ei superduper helg, men var ennå litt trøtt da jeg kom på skolen idag..

Jeg har gjort det igjen...

Idag har jeg gjort det igjen! Samme "feil" som jeg gjorde i fjor eller forfjor, og som jeg tapte mye penger på. Bare at denne gangen har jeg trukket meg selv enda lenger ned i søla. Ronny, av alle mennesker, har kjøpt seg et ÅRSKORT PÅ SPICHEREN!!
Grunnen til dette kjøpet, som med første øyekast kan virke svært ufornuftig, er at jeg fra mandag av skal starte å trene etter Mariannes program. I hennes program skal jeg trene tre ganger i uka i seks uker fremover. Dette er en av hennes examener. Jeg skal trene svømming, nærmere bestemt krål (crawl), og samtidig trene rygg og mage. Den opprinnelige planen var å kjøpe et halvårskort til å begynne med, men noe sånt eksisterer faktisk ikke på Spicheren. Det går på 3 månederskort eller årskort. I teorien trenger jeg ikke å trene der mer enn 6 uker, for at det skal gå bra for Marianne, men planen har hele tiden vært at har jeg trent 3 ganger i uka i 6 uker, skal jeg sørenmæ klare å fortsette! Så istedenfor å kjøpe 3månederskort for 1000kr, og da måtte kjøpe enda et 3månederskort etterpå for å fortsette treningen, så kjøpte jeg like godt et årskort for 2600. Men med dette følger det forpliktelser! Ronny skal endelig begynne å trene folkens!

mobiltrøbbel once again...

For dere som ikke har fulgt helt med, vil jeg bare kort oppsummere min mobilkarriere i svært korte trekk:

Jeg skulle egentlig ikke få noe mobiltelefon før jeg var fylt 16 år, noe mamma var veldig hard på. Men som mødre flest mykna ho opp etter hvert og ga Besta lov til å kjøpe en til meg, noe Besta gjorde på flekken og kom rett opp til oss en helt vanlig hverdagskveld med mobil til meg. DET var spennende det. Min første mobil var en svær firkanta siemens i fargene gul og svart, med stor utstikkeranetenne på. Virkelig vakker var den ikke, men tålte mye, det skal den ha!

Neste mobil kjøpte jeg selv. Det var en 3310. Dette var jo mobilen som virkelig var IN og som ALLE hadde. men i motsetning til de fleste farsotter var dette skikkelig kvalitetsvare. Nokia hadde jo ennå "de beste" telefonene.

3310 ble etterhvert bytta ut med en 3510, som jeg kjøpte rett rundt 18årsdagen. Denne polyfoniske ringetoner! Det var også den siste nokiamodellen uten fargedisplay, noe som var mindre kult..

Neste i rekka var en nokia 3200, som var en av de første mobilmodellene som virkelig satset på ungdom. Den hadde et grusomt dårlig kamera, fargedisplay, polyfoniske ringetoner og gjennomsiktig deksel. Er forresten mulig det var denne jeg kjøpte til 18årsdagen. Er sørenmæ ikke sikker.

Det skulle bli den siste Nokia'en jeg hadde. Gikk nå over til Sony Ericsson, nærmere bestemt K750, som jo var et fantastisk maskineri av en mobil. Stor klar skjerm, godt kamera, gøye spill, mulighet for ekte lyd osv. Denne telefonen var jeg veldig glad i. Etter sikkert et år eller halvannet hadde jeg denne med på skitur. Det regna eller snødde ikke, jeg datt ikke og hadde mobilen innenfor regnjakka. Likevel gikk telefonen istykker pga fuktskade. Diverse taster sluttet rett å slett bare å fungere. Fuktskade dekkes heller ikke av noen form for garanti.

Kjøpte så en Samsung d600, som er den dyreste og vakreste mobilen jeg noengang har hatt. Den var til og med dyrere enn BILEN min!!! Den hadde godt kamera, nydelig skjerm, slidefunksjon, og var bortimot perfekt bortsett fra visse dårlige avgjørelser fra Samsungs side. Denne telefonen var jeg veldig glad i!! Plutselig en dag gikk skjerme i stykker bare et halvt år etter kjøpsdato. Den innerste skjermen knakk, slik at man så ei stripe på tvers av skjermen, men kjente ikke noe ripe i glasset. Resultatet var hvertfall at skjermen forble svart, uansett hva man foretok seg på tastene. På butikken begrunnet de dette med "klemskade". Telefonen hadde fått en litt hard klem på feil plass, noe denne typen telefoner kunne være litt utsatt for. Dette ble selvfølgelig ikke dekket av noe garanti. Etter å ha sjekket med verkstedet, der de mente det ville kosta ca 1400 å fikse, endte jeg med å heller kjøpe en ny telefon.

Endte da opp med denne SE W300i. Denne har jeg og vært godt fornøyd med. Det er en veldig simpel telefon funksjonsmessig sett, kameraet er for eksempel ikk verdt fem flate øre, men telefonen er ellers veldig brukervennlig og grei. Kjøpte den i februar i år, og på torsdag 11.oktober 2007 begynte den å småfuske litt. Den lille skjermen på forsida viste ikke klokka lenger, og når jeg åpna den var hovedskjerme bare helt hvit. Jeg kunne ringe og allting med den, bare at ingenting ble vist på skjermen. Jeg kunne så åpne og lukke den nærmere 20 ganger, og da poppet skjermbildet plutselig opp igjen, og mobilen funket så fint som aldri før. Var jeg sa så dum at jeg lukke den igjen dukka det hvite bildet opp. I løpet av helga ble den bare verre og verre, og idag mandag, leverte jeg den inn på expert. De trengte nesten ingenting forklaring, jeg bare viste dem skjermen og de tok imot for å sende til reperasjon. Dette var uten tvil en garantisak. Dette var overraskende enkelt. Jeg hadde i bilen på vei bort forberedt argumenter i tilfelle de kom til å prøve å skylde på "uvøren bruk" eller noe lignende. Men det prøvde de seg altså ikke på. Må bare nevne at ei venninne av Aina har samme telefonen, og dagen etter at min klikka, skjedde det samme med hennes, og den ble kjøpt senere enn min, så det er helt klart en produsjonsfeil med disse telefonene. Men nå skal hvertfall telefonen min være på sykehus i opptil seks uker. Heldigvis fikk jeg lånt en gammel samsung på Expert, så jeg overlever.. Men dagens mobiler er virkelig noe dritt!! burde bare kjøpe meg en gammel seiglivet nokia, de tåler det meste!

Opdatering ang. "godterloven"!

Kom plutselig på at jeg jo ikke har overholdt løfte mitt til dere faste lesere om og opdatere jevnlig hvordan det gikk med "godterloven" min. Vi er nå i midten av oktober og jeg er da midt i min andre måned med godterlov. Jeg har rett å slett så godt som komt halvveis allerede! Men jeg kan jo bare si det med en gang: JEG HAR IKKE SPRUKKET! JEG HAR IKKE VED EN ENESTE ANLEDNING SPIST NOE ULOVLIG TIL FEIL TID! DET KAN JEG GARANTERE! Jeg har rett å slett klart å holde meg, på tross av hva alle trodde på forhånd! Det syntes jeg faktisk fortjener en liten applaus, (spesielt fra dere tvilere!).
Men hvordan har jeg da hatt det i denne perioden?
I begynnelsen var det overraskende lett egentlig. I uka klarer jeg meg greit, spiser massemasse frukt, det er som har blitt erstatninga, og det er jo både sunt og bra! Har til og med sittet midt mellom Marianne og Siv og holdt popcornen de begge spiste, imens jeg selv knasket på et eple. Og det gikk veldig fint! Ellers har frikveldene blitt benyttet som oftest på Fredager med Stian, Fredrik og Henning, hvertfall de helgene jeg jobber. Problemet er at jeg da ikke kan spise godteri, drikke brus, eller spise pølse når jeg er på jobb. Og alle disse tingene gjorde jeg vanligvis ALLTID på jobb. I løpet av de åtte timene på lørdagskvelden hev jeg som oftest i meg 2/3 cola, minst en sjokolade, den obligatoriske grillpølsa og spiste gjerne litt til sjokolade når jeg kom hjem 00.30. Så det å klare seg uten alt denne energien fra sukkeret var i starten litt kjedelig. Ble litt dau, så gikk derfor over til koffein. (Må dessuten kutte sterkt ned på kofeininntaket og, fordi jeg ikke får sove når jeg legger meg etter jobb). Og uten den deilige grillpølsa på jobb, må jeg jo faktisk smøre nistemat! Men det begynner å hjelpe det og nå.
Alt var som sagt lov på fest, og dette har jeg og forsåvidt benyttet meg av ved et par anledninger, som for eksempel klassefesten, Lines bursdag, Hennings bursdag og Mariannes bursdag. På slike tilstelninger informerer jeg ofte de øvrige gjestene om min situasjon, slik at de ikke skal bli overrasket om jeg drikker veldig mye brus og stapper i meg tonnevis sjokolade. Men det må jeg si, jeg spiser faktisk mindre godteri på frikveldene og festene enn jeg faktisk regna med. Jeg prøver å være flink å ikke stappe i meg så voldsomt mye. Konsumerer jeg ei ukes godteriforbruk på frikvelden, er jo hele godterloven borkasta, og faktisk enda mer usunn ennå å spise litt hver dag. Men mener altså selv at jeg har vær flink til nå. Ved enkelte anledninger, som i Mariannes bursdag, var kakene fantastisk gode, så jeg spiste et bløtkakestykke, et marsipankakestykke og FIRE rullekakestykker! Men rullekaka til Trine Lise var så inni hampen fantastisk god! Men stort sett spiser jeg fornuftige mengder på frikveldene, mener jeg hvertfall selv. De stundene det er vanskeligst å holde seg er ofte "dagen derpå", altså dagen etter frikvelden, spesielt hvis det eksiterer noen åpne chipsposer eller sjokolader som ikke er oppspist. Når jeg er hjemme hos mamma eller pappa er det og hardere, der det alltid står kald brus i kjøleskapet og ligger masse gratis sjokolade i skuffa jeg bare kan ta hvis jeg vil. Var også litt småkjipt å ikke kunne ha en sjokolade i lomma på elgejakta, eller litt cola og kakao i sekken til slukke tørsten med. Men den aller dårligste planen var at jeg glemte at pølser er den nye fellesmaten på elgejakta, ikke lapskaus. Jeg kunne jo ikke spise pølser, og hadde ikke med meg verdens største niste, siden jeg hadde satsa på lapskausen. Men det gikk nå fint det og.
Så nå som jeg er halveis, tror jeg selv at jeg absolutt skal klare og overholde spillereglene resten av perioden. Det er faktisk sjelden jeg går så hardt inn i å holde et veddemål, som det jeg gjør nå! Så dere som har troa på meg, ønsk meg lykke til videre, og dere som tviler skal få bite i dere ordene!!! HAHAHAHAHA!! MARIANNE: EAT DUST!

Min aller første bot!

Jeg har til nå i min karriere med motoriserte kjøretøy (les: bil og moped), ikke fått en eneste bot eller anmerkning på min kjøring. Har bokstavlig talt kjørt helt prikkfritt! Har blitt stoppa i blåsekontroll en gang eller to, men har alltid hatt en alkoholfri ånde og fått lov til å kjøre videre.
Jeg har altså aldri vært i noe klammeri med lovens lange arm på grunn av lovbrudd. Jeg har bodd i Kristiansand i ca to og et halvt år, uten å få en eneste parkeringsbot!! Så kommer jeg i praksis i Mandal, og etter å ha parkert i Mandal utenfor skolen tre dager på rad, skjer det! Jeg fikk en parkeringsbot!! Og etter deg jeg kunne fatte, helt ufortjent. Jeg parkerte langs en vei, halveis på veien, halveis i kanten, bak en hel rekke med andre bilder, som tilsynelatende parkerte slik hver eneste dag. Ikke var det noe parkeringsautomat der, ikke sto det noe skilt med parkering forbudt, alt i alt så det ut til at det var en helt trygg plass å parkere. Jeg tenkte fakitsk som så, at hadde jeg parkert galt , hadde jo hele rekka med biler foran og bak gjort det samme. Og hvor sansynlig er det at 10 biler parkerer galt samtidig på samme sted? Hadde også parkert der ved tre tidligere anledninger, to av dem faktisk dagene i forveien, uten å merke noe utenom det vanlige.

Men i dag kom jeg altså ut fra skolen og satte meg i bilen, da jeg oppdaget en besyndelig lapp som lå under vindusviskeren. Jeg kikket et par sekunder gjennom ruta og studerte lappen, da plutselig bokstavene "PARKERINGSGEBYR" lyste mot meg. Jeg kjente en klump vokse i magen, og hentet lappen fra ruta. Og ganske riktig, jeg hadde blitt ilagt en bot på 300kr uten at jeg kunne fatte hvorfor! Idet jeg kjørte forbi tittet jeg på alle de andre bilene som sto parkert i samme rekke som meg, men ingen av dem hadde fått noe parkeringsbot! Jeg skjønte ennå ingenting, og var SÅ klar for å få tak i parkeringsfolkene, bare for å få vite hvorfor!! Etter min mening burde det egentlig vært med en begrunnelse på parkeringsbøter, slik at du vet hva du har gjort galt. Sansynligvis skyldes det bare mennesklig svikt og er bare en utilsiktet tabbe, som i min situasjon. De må jo kunne fortelle en liten stakkar hvorfor han har fått bota, så han i det minste kan klare å unngå å gjøre samme feil igjen!

Etter at jeg kom hjem, snakka jeg litt med Trine, mamman til Marianne, som mente ganske sikkert at det var Soneparkering der i Mandal. Altså må man ha en liten lapp i vinduet som forteller at man har lov til å stå der. Noe jeg hverken visste eller hadde. Mener derfor alt slikt bør skiltes. Er ikke SÅ lett for en stakkar som kommer utenbys fra, å vite hvordan ting funker.

Fant forresten ut at det sto begrunnelse likevel, på det bakerste arket. Trine hadde helt rett, jeg sto parkert i Sone 1, uten at sonekort var å se.. Parkeringsvakten hadde vært i området i 10 minutter for å se om det var noe aktivitet i forhold til min bil, noe det ikke var. Han hadde også krysset av på at det står et slikt skilt som over, på denne plassen. Jeg har bare ikke fått det med meg. Så sånn sett var jo boten fortjent.. Men syns likevel de kunne vært flinkere til å informere. Det beste er jo at jeg låner Onkel sin bil denne uka, så da kan jeg jo bare la være å betale til han får regninga i posten, så må han ta støyten...

Elgjakta!

Det var denne helga tid for elgejakt igjen. Jeg stilte opp ved skolehuset på Holvik lørdag morgen klokka ti på sju, etter tre og en halv timers søvn, klar til dyst. Det var mange oppmøtte, tilsammen 21 parter + noen frivillige. Austad var eksepsjonelt godt representert i år, med 3 andre fra Austad i tillegg til meg. Elgkvoten i år var, etter det jeg fikk med meg, en kalv og ei okse. Oksa kunne byttes inn i to ungdyr om dette var ønskelig. Første jaget gikk fra Belland til Hundingsland. Jeg er jager, ikke skytter, og er altså en av de som går på linje over hele heia og roper og vræler for å skremme elgene mot skytterne som sitter i andre enden. Jeg var den nest ytterste på linja, altså mot veien, og så ingen dyr i det hele tatt. Når jeg kom ned fant jeg ut at det hadde blitt sett hvertfall 5 elger, noen mente 7 i dette jaget. Kalven ble skutt. Første elg falt altså i første jaget og folk var godt fornøyde. Spesielt siden SÅ mange elger hadde blitt sett i dette jaget ble forhåpningene store og jakta virket svært lovende i år.

Dagen fortsatte med et jag fra Lundegård til Ramsjord, der jeg gikk helt ytterst mot sjøen ved Korshamnsbroa. Det er et hardt stykke. Etterhvert ble det jaget på Hausvik og fra Holvik til Hundingsland. I disse tre jagene var det ingen som så en eneste elg, og forhåpningene og motivasjonen dalte fort. Ellers så jeg to rådyr og en hare!

På søndag gikk vi tre jag og en elg ble sett, men den passet ikke inn i kvoten. Thomas, min yngste fetter, var med meg på jakta denne dagen, noe som gjorde det gøyere å vandre rundt i skauen. Vi to fikk også på nært hold sett et rådyr og ei spissmus.

Utbyttet av helgas jakt var rett å slett ikke svært, og om du uker skal det jaktes igjen på Holvik. Men mulig jeg må lure pappa til å gå da. Da er det feiring i byen..

Så nå er jeg litt trøtt etter helga, og idag var første dag i praksis, så det var ikke en toppers kombinasjon. Det herligste i løpet av hele praksisdagen var idet vi studentene kom inn døra i morges og en av guttene i klassen utbryter: "DER KOMMER AGENTENE!"