fredag 29. februar 2008

Utnytter dere skuddårsdagen?

Vil bare minne dere av mine veninner som er i veletablerte forhold om at det idag er skuddårsdag! Dette betyr at idag er sjansen deres! Det betyr at de sosiale normene åpner for at dere kan fri til deres kjære idag, uten å bli sett rart på! Så vil oppfordre dere, Renate, Siv Anita, Ilhana, Kine, Charlotte og eventuelle andre kvinner til å fri til deres kjære på spektakulære vis idag!

Lykke til!

"Nå har jeg gjort det igjen enda en gang!"

Først vil jeg skryte litt:

På mandag svømte jeg 1100 meter.
På tirsdag svømte jeg 1700 meter.
På onsdag syklet jeg en time.
På torsdag hadde jeg en 20 min treningsøkt foran TVen.

Ikke gal uke det, og det er jo ikke over ennå, hehe..

Men ja,k tilbake til det "jeg har gjort igjen". For det er nemlig ikke bare med trening jeg skal være flink framover, men også med godterspising. Ja, du gjetta helt rett, jeg har igjen blitt med på "godterlov" med Henning. Den starter 1. mars, altså på lørdag, og skal vare i tre måneder fremover. Altså mars, april og mai blir godterfrie måneder. Hele våren bokstavlig talt!
"Godterloven" er veldig lik den forrige, men med visse endringer.

De samme varene er stort sett ulovlige, men dette er endret:

Smurt tjukklefse er ikke lov.

Hermetisk eller tørket ananas er ikke lov.

Brus som blandevann er ikke lov.

Yoghurt med mer enn 20% sukker er ikke lov.

Cider er ikke lov. (dette blir kanskje vanskeligst. VANN PÅ QUIZ!)

Noe som derimot denne ganga er lov, er middagspølse, hvis det spises med poteter o.l. til middag.

Pannekaker er og lov som middag, men vafler er ikke lov.

ellers er det de vanlige varene som:

chips og kjeks
saltede nøtter
godteri og sjokolade
brus og lightbrus
gatekjøkkenmat og pølser
alle former for kaker og bakverk

Dette kan bare spises en kveld i uka. Dette må foregå på en lørdag eller en fredag. Vi har en time kortere konsumeringstid denne ganga, og kan bare spise fra 20.00 til 00.00.
Unntaket som sa at alt er lov i selskap er også fjernet, noe som også gjør konkurransen mye hardere! Nederlaget har også økt, den som sprekker må nå ut med 500kroner til den andre, mot de 200kr som gjaldt sist!

Så nå er det på an igjen, har fremdeles ingen tro på at jeg skal vinne mot Henning, men har absolutt stor tro på at jeg skal klare det! Og håper dere og har litt mer tro på meg enn sist! ;)

mandag 25. februar 2008

Beklagelse:

Men først en kort oppsummering av hytteturen:


Var ei fin helg som kan oppsummeres som en guttetur, med ei godjente til å lage middag og stelle litt, hehe. Det snødde fælt så halvtaket holder på å dette ned og Stian kjørte seg fast flere ganger. Måtte slepe ham opp med godbilen til Marianne. Ellers ble det mye godteri, noe herlige timer i skibakken, litt bobling i spaet, endel snømåking, skrekkfilm, supergod mat (gutta var helt imponerte) og Buzz og skrekkfilm om en morderisk klovn! Alle var godt fornøyde med helga! sklulle gjerne vært der et par dager til ja!



Ellers må jeg bare nevne superkjøpet mitt igår! Kjøpte meg noe jeg har sikla etter siden jeg flytta til Kristiansand! Jeg er helt facinert og syntes den er fantastisk, men er nok kanskje bare i min verden den er kul. Kosta egentlig ca 400, men var satt ned til 300. Også fikk jeg tilogmed avslag på 50kr siden den så litt sliten ut på utsida. Etter det jeg har sett har de bare hatt inne ett eksemplar hele tiden, og det er vel sikkert akkurat det samme eksemplaret som jeg sikla på for 2 år siden. Det beste er at det med all sansynlighet er min feil at den ser sliten ut, siden jeg utallige ganger har tatt den ut av butikkhylla, kikka litt i den, men satt den tilbake igjen. Det jeg kjøpte var altså boka "U2 by U2", som altså er ei bok om U2, skrevet av U2. Har bestemt meg for at det blir så godt som siste boka jeg kjøper om U2 siden jeg hadde 5 stk fra før. Men denne måtte jeg bare ha!!





Til slutt vil jeg komme med en beklagelse i tilfelle jeg har støtt noen. Og da tenker jeg spesielt på kjære Birgitte og Siv Anita, som begge jobber i barnehager.
Som kjent skifter jeg ofte msn-navn etter hva jeg eventuelt holder på med for tiden, og når jeg har jobbet som vikar i barnehagen har jeg kalt meg "barnehageonkelen Ronny". Jeg snakket med min kusine på msn her om dagen, og tante hadde da gått forbi og kikket bort på skjermen. Tante jobber forresten i barnehage hun og. Og når hun da så hva jeg kalte meg lurte hun på hvem i barnehagen jeg var onkel til! Og om jeg ville bli kalt "skole-onkel" som lærer? Og at jeg kunne forbrede meg på en heftig debatt! Så jeg skiftet umiddelbart til det mer moderne og politisk korrekte "barnehagepedagogen Ronny" og skyldte på teknisk feil, så da gikk det greit. Men var altså ikke klar over at det var knyttet så sterke følelser til disse litt utdaterte begrepene, men skjønner godt at "tante" og "onkel" kan bli oppfattet som litt nedverdigende i forhold til den riktige yrkestittelen. Håper bare min uvitenhet og tankeløshet ikke har støtt dere og at dere har litt god tålmodighet med en av deres med-pedagoger.

fredag 22. februar 2008

Frædda!

Nå er helga rett rundt hjørnet. Alt som står mellom meg og helg er sju og en halv times lek og kos i barnehagen, noe jeg absolutt ser frem til! Kjørte heim til Lyngdal igårkveld med Charlotte og frøkna. Charlotte er heime frå Bergen for tida, og besøkte oss i Kristiansand fra onsdag til torsdag. Utrolig moro! Vi fikk gjort en heil hau, blant annet sett "Mannen som elsket Yngve" på kino. Den var veøldig bra, og anbefales på det sterkeste! Nå skal det sies at jeg har lest boka, og akkurat nå leser bok nummer to, som egentlig handler om barndommen. Men Marianne og Charlotte likte den og, så den funker for et bredt publikum.

Ellers skal denne frihelga også tilbringes på Bortelid. Jeg og frøkna ble ditcha av pappa og de, og etter litt surr og snakk ble Henning, Fredrik og Stian med på hyttetur istedenfor. Så frøkna blir rett å slett med på guttetur! Men alle barna gleder seg, det kan jeg skrive under på. Så nå skal jeg få prøvd slalomskia for første gang i år! Skal bli herlig!

Vil ønske dere alle ei fantastisk god helg! Ny helga, nyt friheten, nyt livet! NYT!
Gjør noe morsomt, gjør noe spesielt! Bruk helga til å ta litt ekstra godt vare på den/de du er glad i!
Beklager den voldsomme entusiasmen, men våkna en halvtime før jeg skulle opp idag, og fikk ikke sove igjen, for jeg hadde bare en så deilig lykkefølelse i hele kroppen! En følelse som har vært stuck i meg i det siste. Livet er så utrolig herlig når man er så inderlig forelska!

mandag 18. februar 2008

Mattekonkurransen:

Det vil idag bli lagt ut 2 oppgaver, og begge må besvares for at dere skal kunne få premie. En er enkel og den andre litt verre.

Oppgave 1:Bonden Sverre har bare to typer dyr, nemlig høner og kyr. Han husker aldri hvor mange han har av hvert slag, men det er ikke så farlig. For han husker alltid at han har 22 dyr, siden han selv er 22 år. Og han husker at de tilsammen har 56 ben, siden faren hans er 56 år gammel. Ingen dyr har hverken ekstra bein eller mista noen bein. Hvor mange dyr har han av hvert slag?

Oppgave 2: Til jul fikk marianne et perlearmbånd. Det var nøyaktig like stort mellomrom mellom alle perlene. Ho ville gjerne vite hvor mange perler Ronny gadd å spandere på henne så hun begynte å telle dem. Uheldigvis glemte hun underveis hvor på armbåndet ho startet. Men hun skjønte at hun likevel kunne finne antallet, når hun visste at den sjette perla lå på motsatt side av den syttende. Den 6. og den 17 perla ligger altså direkte overfor hverandre. Hvor mange perler er det på armbåndet?

Lykke til!

søndag 17. februar 2008

Møte med gamle "kjente" og ransaking av bilen min!

(Reelle navn er endret for å anonymisere)

Vil først fortelle om en person jeg traff igjen der jeg sto og hang bak disken på Yx lørdag kveld. Det kom inn ei ca 11 - 12 år gammel jente og sto der med kaffekoppen. Vi kikka begge på hverandre som om vi begge kjente hverandre igjen, uten å skjønne fra hvor. Jeg smilte litt usikkert, tok imot koppen og snudde meg og fylte koppen. Det var da jeg skjønte det, alle brikker falt på plass, og jeg visste nøyaktig hvem som sto på andre siden av disken. Jeg smilte lurt, snudde meg rundt og spurte

"Går du på "Sukkertoppen skole"?"

"Ja", svarte hun og smilte.'

"Da har jeg vært litt lærer i klassen din for ei stund siden"

"Ja det husker jeg!"

"Heter du Lene?"

"JA!"

Slik gikk samtalen videre og hun fortalte om skolen, den gamle læreren og at ho skal på ungdomskolen etter sommeren. Det kule her er at jeg var i hennes klasse i aller første praksisperiode! Ho gikk da i 5. klasse. Nå går ho i 7. Var altså lærer for ho fire uker i 2005, og vi kjente hverandre igjen OG jeg huska hva ho het! Etter å ha fått hint om forbokstaven klarte hun å gjette mitt navn også. Etterhvert fikk jeg hilst på hele familien, og det ble konkurranse om hvem som hadde dyrest pose med smågodt av familiemedlemmene. De hadde vært på IKEA og var på vei heim! Men var morsomt å treffe denne jenta igjen altså! Grunnen til at jeg husker henne så godt er nok at ho hadde et litt spesielt forhold til meg. Fikk et brev av ho siste dag i praksis, der det sto at jeg var snill, en god lærer og "god til å flørte", hehe.. Ho huska ennå brevet! Når familien kjørte avsted satt tilogmed mammaen og vinket til meg ut av bilvinduet! Dette var virkelig kveldens høydepunkt!



Etter jobb hadde jeg og en spesiell opplevelse. Jeg stengte som jeg pleier, låste bakdøra, hev søpla i containeren og skulle til å rygge ut fra parkeringsplassen hvorpå to damer kom løpende og stopper meg. De sa de var fra Securitas. Jeg gikk ut av bilen og fikk se gyldige skilt som viste at de faktisk var fra Securitas og de fortalte at de skulle utføre en rutinekontroll. Jeg vet Vigdis har nevnt slike før, så vet dette normalt kan skje, og at det var ingenting rart ved det. Ble litt stressa, men damene virka koselige så bude jo gå bra. Jeg strakte frem hånda og presenterte meg, noe som de tydeligvis ikke var vant til i denne situasjonen. Ho ene svarte med og forsiktig ta hånda mi, imens ho andre nølte for ho sa sitt eget fornavn. Jeg syntes nå det var naturlig å hilse på folk som skal "kontrollere" deg! De fortalte hvertfall videre at de skulle utføre både personkontroll og bilkontroll. Noe sånt som bilkontroll har jeg aldri hørt om, men brydde meg ikke noe mer med det. Det hele startet med at jeg måtte tømme lommene mine og nøkler, gamle kvitteringer, en tok "Frisk" boks, hårvoks, kortetui og en halv pakke Doc Halslinser ble lagt på rekke på biltaket. Alt var greit utenom den halve posen med Doc. Denne hadde jeg ikke kjøpt på stasjonen, og hadde derfor ikke kvittering. Påfølgende utførte de et steinhardt avhør der alle fakta skulle fram! Og jeg la ut om når jeg var og handla på tirsdag på Rema 1000 på Lund i Kristiansand og kjøpte denne mistenkelige posen med Doc. Jeg hadde da ikke fått med kvittering, siden ejg vanligvis ikke trenger den til noe. Jeg visste jo at jeg skulle lagt Doc-posen ut av lomma før jobb, men hadde rett å slett ikke tenkt på det. Og jakka hadde jo hengt på bakrommet hele kvelden. Men dette var for mistenkelige omstendigheter til at det kunne forbigås uten anmerkning. Ho ene skrev en lapp at jeg hadde den kvitteringsfrie Doc-en i lomma, og skrev ned min forklaring. Dette måtte jeg skrive under på. Dette skulle sendes til sjefen.

Etterpå skulle bilen sjekkes. Jeg viste gladelig fram bagasjerommet og forklarte at "der ligger starkablene mine", "det er en presang jeg ikke har fått levert ennå" og "i den posen ligger bare noen gamle datahøytalere". Etterpå ble hanskerommet undersøkt, samt baksetet. Der lå det to sekker. Skolesekken og en som var tom. Jeg måtte åpne skolesekken så de kunne se at det bare var PC og skolebøker der. Etter dette virka damene fornøyde. Marianne svingte plutselig opp på sida, og jeg måtte forklare at dette bare var "fruen". De var nå fornøyde med kontrollen og lot meg kjørem hjem. Irriterte meg mye over denne teite Doc-pakken, men sjefene bare lo av det. Så tror nok ikke brevet fra Securitas vil medføre svært store konsekvenser. Dette er første gang i historien jeg har blitt kontrollert, så var jo litt kjedelig å tabbe meg ut på den. Men tar det ikke så tungt. Det er som Alf sa om disse kontrollene. "De gjør det på alle stasjoner. Det er fordi det er ikke alle stasjoner der det jobber så gode folk som her". Så det komplimentet tar jeg heller til meg, og skal prøve å la være å tenke på denne mistenkelige, halve Doc-pakken som var verdt en rapport.

torsdag 14. februar 2008

Info om ny mattekonkurranse!

Siden enkelte var litt misfornøyde med at mattekonkurransen ble satt igang uten advarsel eller beskjed på forhånd vil jeg nå si ifra om når neste mattekonkurranse igangsettes:

Mandag 18. februar ca. 14.00 vil neste konkurranse starte og en ny oppgave legges ut. Dette vil også sansynligvis være innenfor enmet mattematikk, så er bare å forberede seg!

onsdag 13. februar 2008

Gratulerer Nina, du er et mattegeni!!

Nina ble vinneren av konkurransen overraskende fort! Gratulerer!

Her kommer mitt løsningsforslag:

Jentenes bein: 7 x 2= 14

Store katters bein:
antall store katter pr jente: 7 x 7 = 49
store katter tilsammen: 49 x 7 =343
alle store katters bein: 343 x 4 = 1372

Små katters bein:
antall små katter (sju ganger så mange som de store): 343 x 7 = 2401
antall små katters bein: 2401 x 4 = 9604

Legger dette sammen: 14 + 1372 + 9604 = 10990

Alternativ 2:
Antall store kattebein per jente:
Store katters bein per jente: 49 x 4 = 196
små katters bein per jente: 49 x 7 x 4= 1372
alle katters bein per jente: 1372 + 196 = 1568

Legger til jentas bein: 1568 + 2 = 1570
Ganger med antall jenter på bussen: 1570 x 7 = 10990

Kom gjerne med egne løsningsforslag!

Bloggkonkurranse:

Nå er det min tur til å hive igång ein bloggkonkurranse! Dette er derimot ikke en konkurranse i blogging.
Som den matematikkpedagogen jeg er er det selvfølgelig en matteoppgave. Må bare si at det ikke er meg som har funnet den på, men fikk den av Kirsti. Og syns den var litt moro, så ville teste den på dere. Premien er ikke på noen måte så verdifull som Birgittes premie, siden dette er en mindre krevende konkurranse. Men det ER premie til vinneren altså!
For å vinne må du bare publisere svaret som en kommentar på innlegget. Første person som gjør dette har vunnet.

Dette er oppgaven:

Det er 7 jenter på en buss. Hver eneste jente har med seg 7 svære sekker. I hver sekk er det 7 svære katter. Sekkene inneholder også 7 kattunger for hver store katt. Hvor mange bein er det tilsammen på denne bussen?

Lykke til! :)

tirsdag 12. februar 2008

Har gjort som Nina og lagt til ordbekreftelse for å legge til kommentarer, for å unngå kommentarer som jeg tidligere har fått, som sansynligvis leggest ut automatisk av en maskin eller noe. Sikter til de engelske kommentarene av han fargede fyren. Så hvis det blir for plagsomt for dere kommentatorer må dere bare si ifra!

Litt for mye spenning så tidlig på mårranen!

Jeg har lenge vært frampå om at jeg har hatt lyst til å teste alarmen ved å bevisst la den gå, bare for å sjekke at vi faktisk er tilknytta Sector Alarm, og sånn at vi har vært gjennom det hvis den en gang går. Jentene har derimot vært litt skeptiske og jeg har alltid kommet med ideen enten på kvelden eller morgenen, for det er da vi bruker alarmen, og det er jo dumt for naboene om vi lar den hyle på den tida av døgnet.

Men nå kan jeg garantere at den virker!! Idag skulle jeg på skolen. Var allerede litt sent ute, som jeg ofte er og åpna døra for å ta på meg jakka. Hadde helt glemt at jeg igårkveld, som kvelder flest, hadde satt på "innealarmen" som går 30 sek etter at døra åpnes hvis den ikke skrus av. Jeg fikk idag ikke med meg at den sa den måtte kobles av, og holdt på å ta på meg skoene da den begynte å ule noe helt vilt! Lyden er vanskelig å beskrive, men det er ca som alarm-mannen sa "som å ha en sykebil stående i stua!", bare at sirenelyden selvfølgelig ikke er helt lik. Men fikk sprunget inn i trappeoppganga og slått alarmen av. Tankene gikk først til Siv og de andre naboene som sansynligvis sjokkvåknet av sirena! Så gikk jeg for å hente telefonen, vel vitende at de snart kom til å ringe for å sjekke at alt var i orden. Men da jeg kom inn i stua for å hente den trådløse telefonen sto den ikke på plassen sin i vinduskarmen. Begynte febrilsk å lete på bordet, så på kjøkkenet, men fant den ikke noe sted. Så tenkte jeg at Siv kanskje hadde hatt den oppe, så la på sprang opp. Den lå ikke i stua der, eller på rommet til Siv. Ja, jeg forstyrra henne ennå mer ved å buse inn på rommet hennes før hun sto opp og mase etter telefonen. Suste så ned igjen, der jeg hørte ringing inni i sofaen. Begynte å hive om meg med sofaputer, og der fant jeg den! Tok den så fort jeg kunne, men hørte bare pipetona i øret. Var altså akkurat for sen!

Nå begynte skrekkscenariene og spinne i hodet på meg. Regna med de sikkert snart ville være på døra, og sansynligvis spørre etter Marianne. Men ho er jo ikke hjemme. Og jeg står jo oppført på telefonlista, men er usikker på om det er nok at jeg har legitimasjon på at jeg er meg, eller åssen det funker. Men sto nå hvertfall på kjøkkenet og holdt utkikk etter utrykningsbilen da telefonen min ringte. Letta ble jeg da jeg så at det var Sector Alarm som ringte, men også litt stressa. Har jo aldri blitt oppringt sånn før. Er jo viktig å si de rette tingene på de rette tidspunktene!

"Hallo, jeg er fra Sector Alarm og vi har akkurat motatt en alarm fra dere."
Men samtalen videre gikk greit. Han sa sitt passord, jeg sa mitt passord og fikk forklart situasjonen. Han hadde veldig forståelse for det, og det var egentlig ingen problem! Litt moro egentlig. Man føler seg litt viktig eller spionaktig når man står og selv godkjenner og gir passord i telefonen!

Men endte hvertfall opp med en spennende morgen, og gikk helt klart glipp av første time! Så nå må jeg snart stikke for å komme til andre time.

Noen andre som har opplevd en like spennende morgen? ;)

Skjedd sian sist:

Føler ikke jeg denne ganga har mest å fortelle, men gjør et lite forsøk likevel.
Hadde ei fin helg, delvis i Lyngdal og delvis i Kristiansand. Jeg og frøkna kjørte til Lyngdal på torsdag kveld og fikk servert kveldsmat i form av vafler i Lerviga. Jeg jobba igjen som vikar i barnehagen på fredag, noe som var veldig gøy!På kvelden endte jeg opp hos Henning og Fredrik. Henning var som vanlig sent ute, og jeg var heime hos ham en halvtime før han dukket opp. Heldigvis var jo Fredrik og faren deres der, så hadde noen å prate med, hehe.. Ble hos dem fra halv åtte til ca halv seks og brukte tida på biljard, filmer og massemasse prat og vas. Vi så "Halloween" fra 1978, som jo er en klassiker de fleste bør få med seg!

På lørdag sov jeg lenge. Etter å ha stått stakk jeg og brodern opp til frøkna der vi fikk frokost, og ho fikk hjelp av bordern til å fikse bindingene på brettet. Dagen gikk fort og bla vast vekk i Austad, før vi satte kursen mot Kristiansand. Vi hadde en pausestopp innom Mega i Lyngdal, og gjett om det var rart! De holder jo på å fikse opp der, så er bare litt av lokalene som er i bruk! Litt morsomt å være der egentlig. Så kom vi oss til kristiansand og jeg kom meg avsted på klassefest hos Christian og Lisa. Av nærmere 30 stk møtte vi opp åtte. Så oppmøtet var ikke best, men kvelden var veldig koselig! Stakk ikke på byen, så var ikke veldig sent heime.

Var deilig å våkne en søndagsmorgen i Kristiansand, noe som faktisk har skjedd svært sjelden for meg dette skoleåret. (Er heime i Lyngdal altfor ofte!) Så nøt morgenen i kristiansand og tok farvel med min kjære som forsvant til Hovden på skoletur ei ukes tid. Og jeg og Siv tok oss en spasertur i Jegersberg på en og en halv time, og kom helt til den omvendte båt, tror vi nå hvertfall. Var en nydelig tur, hvertfall. Etter at vi kom heim ble det utover kvelden dokumentert at jeg hadde feber, samtidig som halsen var sår og hosten på vei. Så sov dårlig den natta. Slår ikke feil, når Marianne reiser vekk blir jeg syk. "Syk av lengsel, syk av å savne deg!" Men måtte dermed avlyse tannlegetimen jeg skulle hatt idag. Så ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

torsdag 7. februar 2008

Kald hjemkomst.

Må bare få fortalt om tirsdagen da Marianne kom heim fra Oslo. Ho hadde vært der siden søndag og jeg var i Lyngdal i helga så vi hadde ikke sett hverandre siden fredag. Så man skulle jo trodd det hadde blitt et varmt gjensyn mellom kofferter og travle mennesker på flyplassen. Men slik gikk det ikke. Jeg kjørte alene helt ut til Kjevik for å hente min kjære. Parkerte bilen, putta på en tjuer for å unngå bot, også gikk jeg inn på flyplassen. Idet jeg kom meg gjennom den svære svingdøra, fikk jeg umiddelbart øye på henne. Sitrende av forventning, av flere grunner, smilte jeg bredt og gikk mot henne. Idet hun fikk øye på meg trakk hun umiddelbart godt på smilebåndet, før hun sperret øynene opp og gjorde en grimase lignende den man gjør når man har drukket tran. Før jeg hadde nådd bort til henne hadde hun allerede snudd seg vekk. Jeg fikk ikke en velkomstklem engang! Alt jeg fikk var "FYSJ!" og "Jeg orker ikke SE på deg engang!". Så snakk om å bli gitt en kald skulder. Jeg fikk nesten frostskader der jeg sto! Men koste meg godt likevel. Hadde ventet lenge på dette øyeblikket. Gledet meg til å overraske henne! Gledet meg til å hente henne på flyplassen, MED BART!! Og jeg vil kalle barten en suksess! Hvertfall for mitt vedkommende. Den funka nøyaktig som forventa og jeg koste meg nesten enda mer! Var absolutt litt kjipt og gå glipp av velkomstklemmen, men å få sett reaksjonen hennes var sabla gøy! Men den fantastiske barten forsvant dermed på under et døgn. Men gikk med den på skolen på tirsdag, det skal jeg ha kredit for! Det morsomste var de som ikke turte å kommentere det engang, som !!! Men var deilig å få et glatt og hårfritt ansikt igjen, så kan berolige alle med at barteplanene er lagt på hylla for ei stund. Får spare den til 30-, 40- eller 25 års krisa...

mandag 4. februar 2008

Nå lever jeg endelig opp til familienavnet!

Jeg var nå sabla lei av skjegget, som klødde noe helt grusomt, så tiden var moden for barbering.
Og flink som jeg er følger jeg Sivs ønske som leser. Hun ville gjerne å få se bilder av happeningen, og også at jeg skulle teste ut et par forskjellige "skjegg-sveiser" underveis.
Her kommer resultatene:

Før barbering: mer skjeggete enn noengang!






Her testes kinnskjegg, populært klalt "koteletter".



Dette er et forsøk på den berømte "porno-smultringen"!


Her har vi bart og litt hakeskjegg.


Og her har vi den berømte "Fredbo-barten"!

For dere som ikke har hørt om den har det seg sånn at pappa i slutten av tenårene anla en bart, og den har vært der siden. Jeg har aldri noengang sett pappa uten bart! Det samme gjelder med brødrene hans som også fikk bart like tidlig. Jeg er altså første mannsperson, siden jeg er eldst av gutta, i Fredbo-slekta, som ikke har anlagt bart. Men den tid er nå over. Grunnen til at det ikke er noe bilde til slutt der jeg er helt vanlig glattbarbert i hele ansiktet igjen, er at jeg aldri kom til det så langt. Jeg stoppet her, med den nydelige barten. Har ikke planer om å bli den som bryter familietradisjonen! Så blir spennende å se hva fruen har å si når hun kommer heim imårra, hehe.. Og gleder meg nesten litt til å se reaksjonene på skolen.


Så hva syntes dere om barten folkens??
Og hvilken skjeggeslag likte dere best?

søndag 3. februar 2008

Det hadde du faktisk rett i Bitta. Kult eller kå?



Taperblogg:



Jeg må kunne skryte på meg at jeg hvertfall var relativt ivrig i dette bloggkappløpet, men Siv var likevel uovervinnelig. Gratulerer Siv, all ære til deg. Men det må jo sies at du hadde et lite forsprang. Jeg var jo faktisk bloggeren med dårligst utgangspunkt! Så syntes jeg klarte meg greit, forholdene tatt i betraktining. Alle bloggene mine er jo relativt lange og de omhandler hvert sitt emne, så kan vel hvertfall ikke bli beskyldt for juks. menmen, skal nok ta deg ei annna gang, Siv!


Ellers må jeg si at metoden for å framprovosere blogging funka bra, Birgitte, men må innrømme at jeg ikke er veldig for denne type "blogg-maraton". Ved å sikte til min egen blogging de siste dagene, kan man vel si at mengden gikk ut over kvaliteten. Så sånn sett er jeg heller for litt sjeldnere blogging, med sansynligvis litt bedre kvalitet, hehe.. Men moro kappløp det skal du ha, hverfall når premien var såpass verdifull, hehe.. Men blogg-konkurranser var egentlig litt moro når jeg tenker meg om, såvi kan jo prøve å få til litt flere av dem.


Bemerkelsesverdige ting som skjedde på jobb idag:


Siv og Tejre og Birgitte og Monica var innom samtidig! og de tre førstnevnte var der lenge og underholdt meg, så det syntes jeg var kjempekoselig! Håper Adam Sandler og Doug Heffernan var et bra par!


Bare en eneste person som jeg laga pøsle til ville ha varm løk på! BARE 1 i løpet av alle ÅTTE timene! DET er ganske vilt det!!!!


Jeg nektet å selge tobakk til 2 stk som ikke hadde legitimasjon. Han ene svarte faktisk "16" da jeg spurte hvor gammel han var.. hmm, lurt sjakktrekk? Nei, tror nok ikke det!


Vi gikk tom for "Lebara" ringkontantkort.


Jeg fikk lest begge avisene, VG og Dagbladet og magasinene i begge avisene.


Jeg kjøpte meg en burger!


Vigdis kom innom tidlig på kvelden og ikke ved stengetid. Ikke at det gjorde så mye forskjell, men likevel litt utenom det vanlige.


Skjedde desverre ikke noe særlig mer spennende. Var en relativt treg kveld egentlig, så tusen hjertlig takk dere som besøkte meg!


Nå er deg leggetid for alle og enhver!
Noen som husker denne godsaken forresten?

Sov godt!

lørdag 2. februar 2008

"Har du sett den?" - Ronny gjør et slag for norsk film!

Av og til kommer den noen filmer man bare ikke kan gå glipp av. Når en film fra Norge, nærmere bestemt Finmark blir omtalt i stor grad i utlandet, nærmere bestemt USA, er det obligatorisk for Ola Nordmann å ta en titt på. Filmen jeg sikter til er altså "Kill Buljo", som jeg regner med de fleste har hørt om. Har selv alle Kill Bill filmene og har selvfølgelig dermed sett dem. Kill Buljo er en ellevill parodi som i stor grad har blitt inspirert av Kill Bill-filmene. Det anbefales derfor på det sterkeste å ha sett Kill Bill filmene før du ser Kill Buljo. Men Kill Buljo tar også tak i andre filmer og harsellere vilt med dem. Blant annet James Bond får har inspirert skurkene i stor grad. Men også andre typer filmer som "Brokeback mountain" og "The Shining" blir tulla med. Ellers snakker de fleste skuespillerne nordlandsk, så om du ikke tåler et særedeles freskt språk er ikke dette filmen for deg. Du må også tåle overdreven (småmorsom) vold, mannsjåvinistiske og samediskriminerende meninger, overraskende mye man-on-man-action og geniale kommentarer av vår helt, samen Jompa. Anbefales på det sterkeste!! En film for en kveld med venner der dere allerede er litt overtrøtte og er klare for å le dere skakke av geniale, men litt tvilsomme kommentarer og hendelser.

En annen, eller to andre filmer jeg har blitt oppdatert på denne uka og vil anbefale på det sterkeste til alle som ikke har sett dem, er "Kamilla og tyven" filmene! Utrolig fin og koselig, om enn til tider trist historie. Bra skuespillere, fantastisk at de er innspilt i denne kanten av landet, gode skuespillere, veldig moro å se skuespillere som nå er kjente poppe innom, og fantastisk å høre mandals-dialekta på film! Begge to anbefales veldig, og bør egentlig sees samme kveld! Filmer du kan se med din kjære, eller nære venner og dere er i humør til å komme i kontakt med triste og glade følelser, le av koselige og uskyldige morsomheter og vil se en nydelig og lokal solskinnshistorie.

For ikke så lenge siden ble jeg og oppdatert på den norske filmen "Naboer". Filmen overrasket meg, og store deler av filmen var jeg lettere forvirra. Men filmen er svært psykologisk og utrolig bra når du først fatter hva som skjer! De mye omtalte scenene er faktisk ikke sjokkerende ille, men man bør stålsette seg litt før man ser denne. Ikke en film man ser en kosekveld, men er du klar for å bli kjent med nevrotiske og halvgale personligheter, tro at verden er steingal for så å skjønne alt, er dette filmen du bør velge.

O' nydelige vinterdag!!

Da jeg la meg igår var det litt småkjølig i lufta, men det føltes ikke som vinterkaldt engang. Idag våkna jeg derimot til nydelig solskinn og masse SNØ!!! Hadde aldri gjetta at det kom til å komme så masse snø! Det var så nyydelig! Jeg hev i meg frokost, la kameraet i lomma, slang tauet rundt halsen på Lizzie også bar det ut på spasertur i snøen og solskinnet. Hadde planer om å ta noen bilder av den nydelige naturen og publisere her, men det viste seg at kameraet ikke funka. Så ble bare gåing på meg, ingen knipsing. Men var nydelig! Stakk en tur innom Besta som hadde bursdag igår, så det var koselig! Imens jeg var der tetta himmelen seg til og snøen pøste plutselig ned, og det frista ikke mye å gå ut igjen. Så ble litt ekstra inne hos Besta, og da jeg gikk titta sola frem igjen! Fantastisk! Men fikk tatt noen bilder heime igjen med Aina sitt kamera, så viser heller dem. Men nyt dagen folkens, det er lenge mellom SÅ fantastiske vinterdager!! Kom dere ut!


Gratulerer!

Må bare benytte sjansen til å gratulerer min kjære, lille havfrue med ei fantastisk svømmehelg.
Var Skagarrak Swim-stevne i Kristiansand i helga, og Marianne gjorde det kjempebra!

Ho svømte to heat, 50 meter bryst og 100 meter bryst, og perset i begge to!

På 50 meter bryst kom hun inn 2 sekunder bedre enn forrige personlige rekord.

På 100 meter bryst kom hun inn 10(!) sekunder bedre enn sin forrige rekord.

Siden hukommelsen min ikke er den beste, kan jeg desverre ikke gjengi tidene her..

Men sabla flink er ho hvertfall!! Merker jeg blir litt stolt!

"Klageblogg"

Tenkte jeg skulle slenge opp noe så sjeldent som en klageblogg, og fortelle om alle traumatiske opplevelser jeg har gjennomgått denne uka.
Startet allerede på mandag, da jeg etter skolen skulle ta turen heim. Med bilen altså, slapp som jeg er kjørte jeg til skolen. Men hvertfall, bilen sto så snizent parkert, og når jeg nærmet meg trykket jeg febrilsk på "lås opp"-knappen som jeg pleier for låse op bilen idet jeg kommer innenfor rekkevidde, men det skjedde liksom ingenting. jaja, dårlige batterier i trykkedingsen tenkte jeg da.. Stakk nøkkelen i døra og vred om, og skulle til å åpne bakdøra for å slenge inn sekken, som jeg pleier, men den var fremdeles låst. "Hm, ødelagt sentrallås", tenkte jeg et par sekunder, før en mistanke poppet inn i hodet og blikket mitt gled mot dashbordet. Jeg hadde helt rett, mistanken stemte på en prikk; jeg hadde gått fra bilen med lysene på og den var nå skåltom for strøm. Var ingen hjelp å se i nærheten, men parkeringsplassen var enda relativt full av biler, så måtte jo komme noen snart. Jeg tok livet med ro, trilla bilen litt bakover, henta startkablene fra bagasjerommet, åpna panseret, kobla kablene på og kikka meg så rundt. Alt jeg trengte nå var en annen bil MED strøm å koble meg på. Fikk øye på en mann på andre sida av parkeringsplassen, og satte kursen mot ham. Rakk akkurat på stoppe ham før han kom seg avsted. Han var heldigvis veldig hyggelig og hjelpsom, og etter litt om og men, flytting av min og hans bil, starta opelen så fint og god og fornøyd tok jeg meg en ladetur også kjørte hjem. Tusen takk for hjelpa, du snille fremmede mann!

Så gikk tirsdagen greit, men onsdagen kom for kjapt. Klokka på telefonen ringte 08.00 som den skal, men jeg kom meg ikke opp av senga umiddelbart. Så endte med at jeg sovna og sov vekk to av timene denne dagen. Første gang jeg har forsovet meg skikkelig i år. Våkna i 10 tida i full panikk! Men fikk meg hvertfall en koselig frokost med de andre, fremfor å spise alene.

Neste hendelse var samme dag da jeg hadde time hos tannlege. Første gang hos tannlegen etter at det kommunale rabattgreia var over. Hadde bestilt time hos "Solbygg tannlege" på Lund, for å gjøre det enkelt. Kunne skrevet timevis om den tannlegeseansen og hva den gjorde med meg, men kort fortalt fant jeg ut at angsten for tannleger ennå sitter dypt i meg, og jeg hadde tre hull, og en visdomstann på vei. Må altså igjen og bore, og det verste er at visdomstanna sansynligvis må OPERERES bort!! STAKKARS OSS RENATE! Åssen skal dette gå, det lurer jeg på! Etter denne beskjeden må jeg ha sett litt snodig ut, for den unge tannlegedama reagerte med: "Nei, nå må du ikke så så bekymra ut, dette her går veldig fint!". Eller kostet det meg 900kr bare å få beskjed om disse tingene. Så vil nok bli en dyr fornøyelse, om man kan kalle det det.

Så gikk torsdag fint og fredag kom. Jeg har egentlig studiedag på fredag, men hadde bedt Marianne våkne meg før hun gikk, så jeg skulle få litt ut av dagen. Ho kom faktisk med frokost på senga, og jeg var skikkelig godt fornøyd med en god start på dagen. Ho hadde også meg seg et kort til meg, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg skulle få et kort, "på en helt vanlig dag. Idag er det jo ingenting spesielt!". Dette klarte jeg å si. Og ikke før Marianne hadde gått og jeg åpnet kortet skjønte jeg at det jo var 1. februar, og at vi da hadde vært sammen nøyaktig 2 måneder, så du kan si jeg følte meg en smule teit der jeg lå. På toppen av alt, sovnet jeg igjen og våkna en hel time senere.

Den verste tabben denne uka er likevel uten tvil at jeg akkurat kom just for sent til Mariannes svømmestevne så jeg jussåvidt ikke fikk sett henne perse i 50m bryst. Så det var sabla kjedelig! Er ennå litt pisst på meg selv for det. menmen, skal få sett på ho ei anna gång!! Så nå håper jeg bare resten av helga går fint! Har ikke lyst på noen store tabber på jobb.

Men ellers går alt veldig bra altså! Følte dette ble en litt negativ blogg, så må poengtere at jeg egentlig har hatt ei fin uke og er godt fornøyd med den! Vi ahr tilogmed fått tilbake Siv, så det er deilig!! :)

fredag 1. februar 2008

Skjeggblogg:

Nå har Ronny faktisk fått seg litt skjeggvekst! Har spart i over ei uke nå, blir to på søndag. Marianne pleier å være raskt frampå med å klage på at klemmene stikker, så tidligere har jeg barbert meg jevnlig. Men nå har det altså gått ei stund, og har lengre skjegg enn noen gang før. Men tror nok jeg tar det på mandag. Det klør, og jeg syntes det ser sabla shabby ut. Og hvis Marianne begynner å bli kjip på klemmene forsvinner det umiddelbart! Og ho har begynt å klage litt.


Men hva syntes dere folkens? Burde jeg få meg helskjegg, hehe?

Presanga!

Flink som jeg er føyer jeg alltid etter deres leseres ønsker, så nå er det Ilhana sin oppfordring som tas til følge, og det hun lurte var; "Hva fikk Ronny til bursdagen?"
Og jeg skal prøve å si litt om dette så godt jeg kan, men det skal sies at det gjøres etter hukommelsen, så om noen føler seg glemt, MÅ de si ifra. Og det er nesten litt skummelt, for nå har pappa og de funnet veien til bloggen min, så må passe på at jeg får med meg alt.
Men her er mitt ærlige forsøk:
T-skjorte med tusen kroner i fra pappa og de. Ullsokker med fire hundre kroner i som skulle brukes på noe gøy, av Besta. Av mamma og de fikk jeg blant annet ullsokker, marsipan, ny nice babebukse og noen gode "panorama"-svømmebriller, og Donaldtallerkner og servietter mamma mente jeg skulle bruke til en "romantisk aften", hehe.. Av Kirsti fikk jeg ting så jeg som lærer kan gjøre skoledagen litt morsommere, nemlig fargekritt og prompepute! Av svigers fikk jeg en fin superundertøy-ullgenser som er genial til kalde dager i skibakken (eller kalde kvelder i leiligheten hvis vi går tom for ved..). Må også nevne presangen Erik sa han hadde kjøpt men ikke fått, nemlig en drink-dispenser kjøpt på nettauksjon. Så kan bli spennende å se om den kommer. Så kommer presangen(e) jeg fikk av kjerasten min. Først må jeg nevne at jeg selvfølgelig fikk en genser, uten hette, som et ledd i å kunne kle meg opp skikkelig. Men den var veldig fin og jeg brukte den allerede hele bursdagen min faktisk! Så fikk jeg et "Supermann"- sengetøy som jeg har sikla etter SÅ lenge fra Toys'R'us. Og det var enda kulere bakfra! Fikk også et "Supermann"- flisteppe som jeg tenkte å ha i bilen. Fikk enda en supehelt ting, nemlig en "Captain America"-boxershorts fra H&M som jeg faktisk ikke har sett før!! Og er det noe jeg ser etter når jeg er på H&M så er det tegneserieboxere! Til slutt fikk jeg ei ganske så vittig bok, "Verdens dummeste sitater", der smarte hoder som godeste George W. Bush og vår egen Bondevik er godt representert. (Det er denne boka som gjorde at jeg startet denne "Quote of the week"-greia på bloggen). Så er svært godt fornøyd med presangene jeg fikk i år! Ennå litt usikker på hva pengene skal brukes til då, men finner nok på noe fint!

Men, som Birgitte sier, bilder sier mer enn tusen ord:









Så tusen takk for gavene folkens!

søndag 27. januar 2008

Børsdagsblogg

Jeg overlevde dagen. Den fryktinngytende dagen jeg har gruet meg til i lang tid! Dagen da jeg ble ett år eldre. Et år lenger inn i alderdommen. Et år gamlere! Bursdagen startet da klokka slo 00.00 på lørdagskvelden. Jeg befant meg da på Inge Kjørrefjords fest på lista/vanse, og godeste Viken var den første til å gratulere meg. Uheldigvis var jo Marianne på samme fest, så ho hadde jo spredd til så mange som mulig at jeg nå ble gammel. Det hele endte med at Amalie brølte ut at nå skulle det synges. Musikken stoppa, alle dansende stoppa opp og hele gjengen, som faktisk var endel, sang bursdagssangen for full hals. Slik ble jeg sunget for første gang, men det skulle ikke bli den siste! Jeg pleier alltid klare å lure meg unna feiring, hverfall synginga, men ikke i år nei. Spiste frokost hos familien Mæland, siden mine foreldre i Austad forlot meg til fordel for Bortelid. Der gikk det sånn at Børge, svigerfar, faktisk reiste seg og stemte i bursdagssangen. Fikk masse klapping og hoiing og. Ble altså sunget for enda en gang. Men verre skulle det bli. Var en tur i kirka, der min kjære dro i klokka og min tremenning ble døpt. Hverfall endte presten opp med å stemme i "Happy Birthday" etter gudstjenesten. Men han ga seg ikke der. Senere fikk han meg seg klokkeren, kirketjeneren og flere til som tok "Hurra for deg", MED BEVEGELSER! Så ble sunget for 4 ganger!!!!!!!!!!!!! Heldigvis er sang lite utbredt i min familie, så det ble med den syngingen. Siden det var min bursdag og jeg faktisk var hjemme, hadde jeg fått beskjed av begge husene at jeg og frøkna måtte komme innom på noe godt. Så jeg avtalte fordelingen nøye, og det endte opp med middag på Rom og kaffe og kake i Lerviga. Tingen er at disse foreldrene mine er litt vel sleipe. Mamma var først ut med kjøttkaker, etter mitt valg. Etter middag måtte vi jo ha dessert, og ho diska opp med sjokolademousse, is og brownies. Husk at vi egentlig bare skulle ta middagen hos mamma. Så bar det avsted til Lerviga, der Sovleig var i full gang med lasagnen da vi kom inn døra. Og der skulle vi egentlig bare ha kake, noe vi selvfølgelig også fikk, nemlig "Verdens Beste" etter mitt valg. Is og eplepai hadde hun og klart. Altså endte vi opp med middag og dessert hos både mamma og pappa! Voldsomt mye mat og vi ble voldsomt (les: ALTFOR) mette. Men var sabla godt alt ihop, det skal de ha! Og pakkene var kjempefine, noen var bokstavlig talt SUPERFINE!! Etter feiringa dro vi tilbake til Kristiansand, etter å igjen ha stoppet innom alle hus og hentet ting vi hadde glemt. Så bursdagen gikk greit i år, og jeg hadde ikke stort med tid til å deppe heller. Fremdeles absolutt ikke fornøyd med å bli gammel, men det er faktisk ikke så ille når man har noen å bli gammel med. Var egentlig ikke klar over at det var det som i så stor grad gjorde det, men det å ha en kjerast gjorde det noen tonn lettere å bli eldre. Er rart med det...

Ellers vil jeg takke for alle gratulasjoner og rette en spesiell takk til Kirsti som hadde levert gaven på døra, Kine for kortet jeg fikk i posten og Birgitte for den kjempefine bloggen!

torsdag 24. januar 2008

Bloggoppdatering:

Nå har bloggen gjennomgått en liten oppdatering med hensyn til utseendet og image. Har dere trofaste lesere noen meningsytringer ang fargevalg, hvis for eksempel noe er ubehagelig å lese, er det bare å si ifra, så skal dette tas til etterretning.

Ellers:
Har fått den uvanen med å slite med å komme meg avsted om morgenen og har kommet to til fem minutter for sent ALTFOR mange ganger allerede dette semesteret. Heldigvis kommer Alexander ALLTID etter meg, og Christian kommer gjerne etter det igjen. Så vi tre har fått et relativt dårlig rykte, noe jeg jobber med å rette opp nå. Ellers går skolen greit. Statistikk med svensken er relativt kjedelig og lite forståelig. Han legger ikke undervisningen opp særlig godt pedagogisk og er ikke særlig flink til å formulere seg på tavla.
Her er skrekkeksempelet:
Dette skrev han på tavla: "Må tiden mellom to etterpå hverandre følgende regnvær".
Han mente sansynligvis noe sånn som dette: "Mål tiden mellom to påfølgende regnværsdager".
Hvis det underveis kommer spørsmål fra oss der svaret ikke står klart i pensumboka får han problemer med å svare på det. Så statistikktimene er de man gruer seg til.
Lyspunktet i år for meg er funksjonslære. Faget er moro og læreren, som jeg kjenner godt fra før, er helt fantastisk! Ellers har vi mattedidaktikk, som stort sett går ut på å lage undervisningsopplegg som legger opp til utforskende læring, noe som i seg selv er ganske greit. Men nå har det seg sånn at hver gang blir to grupper valgt ut til å fremføre sitt opplegg. Første skoledag ble faktisk mi gruppe sendt opp til tavla. Så ganga etter det, da vi var sikre på at vi ikke kom til å bli valgt siden vi var oppe sist var to andre grupper oppe. Men disse hadde så korte presentasjoner at det ble litt tid til overs til slutt. Og selvfølgelig; hvilken gruppe ble da sendt opp? MI, selvfølgelig. Jeg endte opp med å tegne kvadrater på tavla, noe som gikk litt fort og dermed så de litt rare ut, og hele klassen lo godt. Men skapte nå en god stemning, hehe. Så, tredje gang med dette faget kom jeg på ei ny gruppa. Vi var fire stykker og alle utenom han ene hadde vært oppe to ganger, så denne ganga var det hvertfall bankers at vi kom til å slippe, så vi viet ikke mest arbeid til opplegget. Vi var litt sene inn igjen til timen, og når vi kom inn sa læreren. "Der var dere ja, nå har vi venta på dere. Vi tenkte å starte timen med deres fremføring". Litt i protest gikk vi på plass og pakket ut av sekken og sa at vi jo hadde vært oppe SÅ mange ganger allerede. Da kom det fra lenger bak i salen: "Kom igjen Ronny, bare gå opp, så får du lov til å tegne litt på tavla idag og!" etterfulgt av en lett latter fra salen. Så slik endte vi opp der oppe igjen, og jeg måtte tegne på tavla, hehe. Men framføringa gikk overraskende greit og læreren virket fornøyd også med dette opplegget. Men jeg har altså vært oppe og fremført hver ENESTE gang vi har hatt det faget til nå! Men nå skal jeg være flink, så stikker og vasker bilen! Sola skinner jo så vakkert! Ha en nydelig solskinnsdag, folkens!

fredag 18. januar 2008

Nu e d helg folkens!

Siden timeplanen min er så fantastisk behagelig at jeg har fri hver eneste fredag for å "studere", hehe, så har jeg tatt helg for lenge siden! Herlig! Igår kveld var det igjen tid for Quiz på Østsia, og laget vårt har skiftet navn fra "Kommer ikke på noe" til "Kommer fortsatt ikke på noe", så har ikke skjedd de største endringene. Men ellers var det en relativt dårlig quizstart. Vi kom på 16. plass. Målet er egentlig å hvertfall komme blant de 10 beste, men det var noen vanskelige runder igår. Mål nummer 2, som er å slå våre argeste motstandere, jentene våre, klarte vi derimot fint å hanke i land. De lå som tretti-et-eller-anna på lista. Så vi fikk godta oss godt likevel. Føles alltid godt å vinne over Marianne, MOAHAHAHAHA!!!!
Ellers ser helga sånn her ut:
Etter at frøkna er ferdig på skolen stikker vi til Lyngdal. Der skal Marianne være med å spise mamma sin heimelaga pizza på Rom. Så bære det etterhvert ut til Austad der jeg har invitert gutta på filmkveld. Pappa og Solveig er på Bortelid. Så på lørdag og søndag er jeg på jobb, så oppfordrere dere til å stikke innom hvis dere er forbi. Setter STOR pris på besøk!! Før jobb har jeg ambisiøse planer om å 1) vaske bilen hvis det ikke er for dårlig vær og 2) kanskje få svømt litt i badeland. Så håper kanskje jeg får gjort minst ein av de tingene. Ellers reiser vi tilbake til universitetsbyen på søndag. Sittepå Renate?
Ellers må alle ha ei hedundrande fin helg!!

tirsdag 15. januar 2008

Bortelid!

Helga ble tilbragt på hytta vår på Bortelid ihop med kjerasten min! :)
Marianne kom frå Lanzarote på fredag klokka to. Ho ble henta av sin kjekke privatsjåfør og vi kjørte nesten direkte til Lyngdal og spiste bursdagsmiddag hos Mæland, Leif hadde bursdag, før vi forlot dem til fordel for Thomas, min fetter, sitt bursdagsselskap. Så etter å ha vært der ei stund slang vi oss i Hondaen igjen og kjørte til Bortelid, der vi var framme i 11tia ca. OG det var det MASSE snø! Så resten av kvelden gikk med til å bære inn, måke snø og tenne i peisen.

Neste morgen våkna vi til en heidundrande snøstorm, og den planlagte langrennsturen ble avlyst. Det ble heller en sen frokost og ellers holdt vi oss inne hele dagen, med unntak av en liten tur ut i boblene. Det snødde tett hele dagen og hadde sikkert kommet nærmere 30cm nå, siden vi kom opp på hytta. Utover ettermiddagen klarnet det opp og når kvelden kom tok vi en spasertur under en utrolig vakker stjernehimmel og endte opp på Hytta til Gunstein, som jobber på KA. De hadde ikke vei til hytta, og i all den snøen var det ikke lett å gå. Så Gunstein kom susende på ski, med hodelykt og hadde med truger marianne spente på seg. Jeg er jo som kjent så lett å slank nå, at jeg (nesten) uten problemer spaserte oppå snøen. Vi ble sittende ei god stund hos han og kona og drikke masse kaffe og cola og spise After Eight. De ble så spente på hvor vi hadde hytte, så de ble like godt med opp igjen, og satt litt hos oss og prata. De ble invitert til å være til pizzaen var ferdig, men de måtte komme seg heim. Så da de var gått begynte jeg og marianne på middagen, som altså var heimelaga pizza. Den var ferdig ca 00.00 og bør vel heller kalles nattmat enn middag. men sabla god var den. Pizza er vi gode på, det skal vi ha! Etter middagen ble det middagslur, bare at siden det var så sent varte den til neste morgen.
Da vi våkna søndag morgen snødde det ennå tett, men blåste ikke. Vi hev i oss litt mer frokost og sportye som vi er stakk vu ut på ski. Måtte gå et stykke for å komme inn på løypa, siden min snarvei ikke funker med så mye snø! Men etterhvert kom vi inn i løypa, der vi holdt oss ei lita stund. Løypeturen ble avbrutt litt tidligere av helsemessige grunner, (les: senebetennelse i hånda). Vi var nå på toppen av hyttefeltet og rant bilveien ned igjen, noe som gikk bedre enn i løypa, hvis man ser bort i fra at jeg suste rett inn i en brøytekant! Men snøen som kom i helga var helt puddersnø, så det var som å kræsje i ei sky, så da er det jo slett ikke gale! Etter å ha komt oss heim igjen, slang vi potetene i gryta og laga middag, som altså var poteter og stekt svinekjøtt med løk i brun saus! Sabla god mat dette her og! Så var det rydding og pakking og støvsuging og siste snømåking før vi kjørte hjemover (les; Kristiansand). Vi hadde alt tima og perfekt tilrettelagt og stakk rett på kino ute å være heimom eigång. Der traff vi Ingvild, Ramona og Monica som allerede hadde skaffa billetter til oss. Traff også på Anne Og Alexander som skulle se samme film som oss, nemlig National Treasure 2. Filmen var bra underholdning, selv om den inneholdt visse irriterende elementer. Etter det kom vi oss endelig heim til leiligheten og bar inn fra bilen og pakka ut igjen. Hadde ei herlig helg på Bortelid, men å komme heim er alltid litt bedre! ;)

torsdag 10. januar 2008

Skolestart

Etter klager fra enkelte (Renate), fant jeg ut at det kanskje var på tide å oppdatere litt her. På kalenderen står det nå 2008, og overgangen til det nye året er jeg godt fornøyd med! Mesteparten av aftenen ble tilbragt i Farsund, med kalkun, raketter og "kortskalle" og natta ble avslutta ved å stikke innom selskapet tim Marianne i Austad. Veldig koselig! Ellers har det nye året startet litt hardt ved at min kjære reiste avsted til Lanzarote på treningsleir 4. januar. Ho kommer heldigvis heim imårra! *LYKKE* Ellers startet første uka på skolen med å komme for seint de to første dagene. Men ellers ser jeg fram til dette semesteret! To av lærerne har jeg hatt før og liker dem godt. Vi har fått en ny lærer, i statistikk. Han er svensk og virker litt snodig. Startet timen med å si at det eneste tilfeldige i verden er noe med radioaktive stoffers molekylers bevegelse. Alt annet er på en eller annen måte forutbestemt og mulig og forutsi. Ingenting annet er faktisk tilfeldig. Så er spent på timene framover med ham, hehe..
Ellers hadde jeg godeste Birgitte på besøk fra Tirsdag til Onsdag. Vi fikk handla litt på sørlandssenteret, besøkt Nina og gått på kafè med henne, laga middag, sett "Hjelpekorpset", tatt en spasertur, sett "Greys Anatomy" og ble sittende å prate til langt på natt!" Var en herlig kveld! Nesten som å bo med deg igjen, Brigitte, bare i ei litt større leilighet, hehe. Ellers har jeg kommet igang med trening igjen, noe som var overraskende hardt etter lite trening i jula. På Onsdagskvelden stakk jeg innom Gunn Aina i hennes nye leilighet. Det var veldig koselig. Men når jeg kom hjem og fikk lagt meg ble det verre. Hadde ikke noe å måle med, men er sikker på at jeg hadde feber i natt! Var så kald at jeg hakket tenner, for så å plutselig bli så varm at jeg lå og svetta. Kjentes som om jeg hadde et bål under dyna! Så ble lite søvn og jeg droppa forelesningene idag. Men formen er mye bedre nå, så jeg satser på å sove godt i natt. Skulle egentlig hatt Kirsti på overnattingsbesøk idag, men av frykt for å bli smitta, holdt ho seg heime. Så nå sitter jeg bare her og gleder meg som en unge til imårra når Marianne kommer heim igjen! Skal bli fint! Imårra er det først bursdagsmiddag hos familien Mæland, er Leif Bjarne som har bursdag. Så er det bursdagsselskap for Thomas, fetteren min. Etter selskapet settes kursen mot Bortelid, der resten av helga skal tilbringes! Skal bli fint! :)

fredag 28. desember 2007

Kort oppsummering: Jula 2007

Gavekjøpinga startet ikke for min del før 14. desember, men rakk fint å kjøpe inn alle presangene før julaften! Ellers jobba jeg litt som vikar i barnehagen onsdag, torsdag og fredag før jul, og på YX lørdag og søndag. På kvelden Lille julaften var jeg på kaffemat og julekaker hos Mariannes faddere, noe som var veldig koselig! Så på julaften var vi hjemme på Rom med besøk av hele familien på mamma si side, og spiste juletorsk og koste oss. Var en kjempefin julaften. Av gaver jeg fikk kan jeg nevne den nye Ipod Nano, kaffetrakter og kaffekanne, Berlinerpoplene på DVD og en kjempefin presang fra min kjære med masse moro, blant annet, elgkostyme (siden jakta hennes er over og hun har funnet sin elg), skjorte og genser UTEN hette (for at jeg skal kle meg litt mer voksent), og ei morsom bok om blant annet "englebæsj". Så 1. juledag satte jeg avsted mot Stavanger, nærmere bestemt Tananger, for å være med på familieselskapet i Mælandslekta. Der traff jeg på intet mindre enn ca 37 Mælandsfolk, så var endel nye ansikter. Vanskelig og huske navn og beholde oversikten, men ellers var det utrolig koselig (og mye mindre skummelt enn jeg hadde venta!). Så bar det heim fra Stavanger på kvelden. 2. juledag ble Marianne dratt med på middag hos onkel, som alltid inviterer familien på Taco for å slippe mer av julemiddagene. Så dermed var det meste av "meet the family" unnagjort, bare stefamiliene på mi side igjen.. Og det er jo ikke så dårlig etter å ha vært sammen 28 dager..
Etter tacoen stakk vi til Farsund der en gjeng samlet seg hos Hope før vi stakk på pakkhuset! Veldig herlig å treffe folk igjen. Tredje juledag gikk med til rydding, før kvelden kom, og det jeg hadde fryktet i evigheter innhentet meg. Hør på dette her: Marianne og hele familien på pappa si side hadde spysjuka før jul, men jeg ble ikke smitta. Jeg jobba tre dager i barnehagen, men ble heller ikke smitta da. Var svært fornøyd med at jeg holdt meg frisk, og fant ut at jeg måtte nok ha et heidundrande imunforsvar. men så, Torsdag kveld jeg plutselig sjuk og var dårlig hele natta.vsatser bare på at jeg er frisk før vi stikker på hyttetur til Bortelid imårra. For Lørdag til søndag skal vi tilbringe på hytta vår på Bortelid. Jeg har med en gjeng med gode folk. Var endel om og men før dato og alt ble klarert, men nå er alt under kontroll. Så bare jeg blir frisk skal det bli supert!

Var kanskje ikke en veldig kort oppsummering likevel dette her...

mandag 10. desember 2007

"Hallo, jeg er fra Sector Alarm.."

Helga med jobbing og barnevakt er over og gikk veldig greit. Aina er jo så gullende snill! Det eneste er at jeg har hatt gala vondt i ryggen i helga. På fredag skulle jeg testes, for å se om treninga hadde ført til forbedring, noe den helt klart hadde! Men testa meg også i en ryggøvelse, og smart som jeg er strakk jeg ikke ut, og har dermed ikke hatt mulighet til å bøye ryggen
denne helga. Men har nå hatt det fint likevel.

Eller, hadde en litt fæl opplevelse. Opplevde en situasjon jeg har vært i endel ganger før, bare at nå var jeg på andre sida. Jeg skulle hjem til Lyngdal og stoppet som jeg pleier på Brennåsen for å fylle bensin. Tanka opp for 350kr og gikk inn for å betale, smilte til jenta i kassa, og dro kortet som jeg alltid gjør. MEN det funka ikke! Jeg prøvde fire ganger, men det gikk ikke gjennom! Stakk over veien til butikken og prøvde å ta ut der, men det funka heller ikke. Hadde 200kr i cash, men mangla da fremdelses 150kr. Så da sto jeg der, uten kort, med for lite penger og visste ingen råd. Siden jeg selv er ansatt på YX i Lyngdal vet jeg hvor ille denne situasjonen er for de ansatte og. Men heldigvis er verden et godt sted å leve, og jentene på Brennåsen var MYE snillere enn det jeg har lov til å være i Lyngdal. De skrev opp navn, telefonnummer og skiltnummer, og lot meg kjøre hjem å hente penger. Dermed hadde jeg betalt innen en halvtime! Jeg vet jo at man helst skal legge noe igjen på stasjonen når man stikker, så jeg tilbød meg å legge igjen PCen eller noe, men det var det ingen behov for. Fantastisk!!

Slik hadde denne situasjonen utspilt seg i Lyngdal:
Jeg hadde først sendt kunden ned i minibanken på senteret. Funker ikke det sier jeg at kunden ikke kan gå noen plass før bensinen er betalt. Han kan eventuelt legge igjen noe som er av tilsvarende eller høyere verdi enn bensinen han har fylt. Pengebøker og mobiltelefoner tar vi ikke imot, siden disse kan være av relativt lav verdi. Og siden folk som oftest ikke er så gira på å legge igjen gifteringen på en bensinstasjon, har de ikke flere alternativer. Dermed blir det bare vanskelig prat, helt til jeg ikke gidder mer og ringer sjefen. Og forstyrre han midt i lørdagskosen gjør jeg med god samvittighet i denne sammenhengen, for det er tross alt han som har funnet på reglene som gjør hele situasjonen så problematisk. Jeg mener nå at fullt navn og skiltnummer burde holde, og at de da burde kunne kjøre avsted å hente penger. Mener egentlig også at det burde gå fint å sende dem en regning i posten, så de faktisk slipper å komme tilbake samme kveld! Men dette er tydeligvis litt vanskelig! Glad det skjedde med meg på en koselig plass som Brennåsen hvertfall!

Ellers har jeg gjort mye koselig i helga og! I Austad var det lysmesse og grøtfest. Jeg gikk desverre glipp av lysmessa, kom akkurat for seint. Så dermed ble endel av hjelperne som bar grøtgryter og tente fakler til fakkeltoget. Etterpå endte jeg og opp som julenisse, noe som alltid er veldig moro! Endel av de stakkars små som begynte å gråte også, så det var litt fælt, men fikk delt ut haugevis av godteri hvertfall, og fikk til og med en pose selv og. Hadde diskutert med Marianne om at jeg ennå var ung nok til å få pakke av Nissen, noe hun var uenig i. Dette var jo selvfølgelig for jeg fikk beskjed om å være Nissen, så var godt fornøyd når jeg kom tilbake til Marianne med en godtepose i hendene. "Ronny vant, IGJEN!"

Ellers må jeg fortelle litt om hva som skjer i Marviksveien idag. Vi har en mann fra Sector Alarm på besøk. Han skal natrulig nok installere boligalarm i den fine leiligheten vår. Innbrudds- og brannalarm. Og dette er ikke noe bøgg altså. Vi er direkte kobla opp mot alarmsentralen, som ringer hit når alarmen går. De sier da et kodeord, så vi vet det at er dem, og vi må svare et kodeord, så de vet det er oss. Vi må også trykke inn en kode i et digitalt kontrollpanel hver gang vi går eller kommer hjem. Nesten som på jobb dette her, hehe. Men nå er vi hvertfall i sikkerhet!

torsdag 6. desember 2007

Update:

Sitter på skolen og strever med geometripensum. Skal ha geometrieksamen imårra! Og igjen har jeg såklart ikke fått lest så mye som jeg skulle/burde gjort. Menmen, begynner å få sånn ca kontroll på det etterhvert. Skal nok gå greit!
Ellers er godteravtalen med Henning over, og jeg holdt ut hele perioden! Har tatt av over seks kilo, ifølge badevekta! Men nå denne uka har det blitt sabla hlyt inntak av sukker igjen, så skal skjerpe meg!
Igår var det bakedag i Marviksveien, og Trine Lise ("svigermor") troppet opp med ferdige deiger, mel, egg, kakebokser og ellers inventaret til et helt kjøkken! Vi laget 5 forskjellige slager, så har da bare to igjen å være med på, så har jeg ordna 7 innen jul.
Det vi lagte var:

-Siv laget "Snadderkakker", noe vi vanlige folk ville kalt noe al'a Maryland Coockies.
- Vi laga det Marianne kaller "seigemenn", men som jeg foretrekker å kalle "seige prismer".
- Colakaker, eller "colastenger" som Marianne sier.
- Kakemenn, eller "Julemenn" som Siv sier.
- Også laga vi kromkaker! De er vi sabla gode på!

Ellers er dette siste uke med trening på Marianne sitt program, og igår hadde jeg en "superhard" treningsøkt som jeg greit kom meg gjennom i live. Idag skal jeg testes og forbedringa skal til en viss grad måles. Men ikke fortvil folkens, selv om jeg kan spise godteri igjen og ikken MÅ trene, skal jeg fortsette å være flink på begge areaner!! Marianne har ikke fått sparken som min personlige trener, så regner med det skal gå greit.

I helga er det jobb og barnevakt i Lyngdal.

søndag 2. desember 2007

"Ronny is no longer listed as single"


1. desember er en fin dag!

onsdag 28. november 2007

No er norskeksamen overstått, og eg har bare 3 matteeksamener igjen. Syns nynorsken faktisk gjekk ganske greit. Fekk nesten akkurat dei oppgåva eg håpa på, og skreiv åtte sider. Det einaste er at eg følte eg satt inne med mykje meir kunnskap om emnet, men som oppgåva ikke opna for at eg kunne ta med. Det er litt kjipt! Og korleis det nynorske språket er veit eg lite om. Men prøvde å vere flink å slå masse opp i ordboka, men endar alltid opp med at eg nesten ikkje bruker ho på slutten. Blir så SABLA lei! Men altså, ska fint stå på denne eksamenen! For å seie det sånn: hvis eg IKKJE står på denne eksamenen er det noko SÅ galt med verda at eg sluter på skulen og flyttar til ei øde hytte uten straum og vatn og lever der i ensomheit resten av livet, medan eg HATAR samfunnet og ikkje på noen måte vil vete av det! SÅDETSÅ!!

Ellers bør eg nå vere i gong med å lese på matten, men det er eg ikkje heilt ennå. Har brukt tida idag til å stusse sveisen litt, men NÅ er det lesetid!

Alle bli forresten sjuke rundt meg, noe eg ikkje har lyst eller tid til å bli! Så ikkje smitt meg! *panikkangst*

fredag 23. november 2007

Eg trudde eg hadde funne meg verdas beste vekkjerklokke...

Eg trudde verkeleg at eg hadde funne meg verdas beste vekkjerklokke! Det var så koseleg å bli vekkja av litt knirking i døra, etterfølgt av nokon rolege "God morgen, nå må du vakne". Eg var storfornøgd med denne ordninga og satte stor pris på vekkjerklokka.

Men ikkje no lenger. No har ho tatt heil av! I dagmorges ble eg som vanleg vekkja av knirking i døra, og er synast at det var like fint som vanleg. Det var då det skjedde! Vekkjerklokka begynte å brøle at eg måtte komme meg opp og ut av senga. Ho tok tak i dyna mi og dro ho rett av, og stakk og gjøymde ho. Så ble vindauget opna og rommet ble iskaldt, og der låg eg uten dyne. Spotlightene i taket ble alle stilt inn direkte mot fjeset mitt, så det å opne augene var nesten ikkje muleg. Eg ble vidare slått i hovudet gong på gong, i alle fall i eit minutt! Det heile endte opp med at eg ble trua med å få eit svært glas vann i hovudet. Eg fekk 10 sek. på å komme meg ut av senga, hvis eg ikkje ville bli våt! Så då for eg opp! Hadde då allerede takla mykje til at det var så tidleg på morgonen, men vann i hovudet, det ville eg ikkje ha. Så vekkjerklokka fekk meg jo faktisk ut av senga, men for meg sjølv var det ei ganske traumatisk oppleving..
Eg vurderar altså å klage på vekkjerklokka. Eg har ikkje fått det produktet eg var ute etter.
Må kanskje føye til at vekkjerklokka er Marianne...

mandag 19. november 2007

No startar det!

Og då snakkar eg om eksamenlesinga! Eg starta idag, mandag 19.november, men eg burde starta mykje tidligare. Om 8 dagar til skal eg ha norsk-eksamen, altså den 27. november. Den skal skrivast på nynorsk. Pensumet har eg ikkje tenkt på sia i byrjinga av 2007. Har heller ikkje vore på ei einaste forelesning i dette faget. Ikkje har eg lest eller skrive noko nynorsk sia sommaren. Så på desse åtte dagane må eg lære meg å skrive feilfritt nynorsk OG lese meg opp på heile norsk-pensumet for eit semester.

I tillegg til dette må eg lære meg tallteori. Eksamen i det faget skal eg ha 3 dagar etter norsk-eksamen, altså på Aina sin bursdag 30. november. Og eg er ikkje flink i tallteori. Ein kan nesten sei at eg slit litt i det. Så det må eg og lese meg opp på og lære meg å rekne oppgåver med i løpet av uka.

Ellers kjem eksamenane på rad og rekkje med ca ei ukes mellomrom, henholdsvis den 7. og 13. desember.

Eg gler meg til ettermiddagen den 13. desember, for å seie det sånn!

Ellers er det mange forstyrrande element i kvardagen for tida. Ikkje så lett å konsentrere seg om pensum, når det er nokon eg mykje heller vil fokusere på og bruke tida mi med. Det er ein grunn til at eg ikkje har fått starta med eksamenslesinga før nå, for å seie det sånn! Perioden som nå er forbi har vore veldig fin, så då skal eg heller takle å ha ein litt hard periode føre meg.
Har det veldig fint for tida uansett!

Om dykk finn noen grammatiske feil i språket, skriv gjerne ned ein kommentar. Eg trener meg jo på å skrive nynorsk på eksamen.

Ha ei god uke alle saman, og lykke til på eksamen til dykk som held på med sånt!

tirsdag 13. november 2007

Helga:

Guttekveld hos Stian på fredag. Satt på med Henning, som just har fått lappen for første gang. Ellers tapte jeg i alle spill og var kveldens store mobbeoffer!

På lørdag var det dugnad på båtbuan i Austad, så jeg bar takstein i et par timer, før jeg stakk på jobb. Relativt treig kveld på jobb, men heldigvis fikk jeg endel besøk!

På søndag var det skikkelig koselig på jobb! Folk hadde god tid til å prate, kjøpte farsdagspresanger og tempoet var herlig! Pappa fikk forresten den nye YX-koppen til farsdagen. Ganske greit at det er umulig å glemme farsdagen etter å ha solgt farsdagspresanger i åtte timer. Dro ganske seint inn til Kristiansand igjen, henta Marianne på togstasjonen 22.35, så fikk extra god tid til å snakke skikkelig med familien! Det var herlig det!

Livet er rett å slett ganske så herlig for tida! Det eneste er at examene er faretruende nære. Menmen, kan ignorere dem litt til...

mandag 5. november 2007

VET DU HVA JEG FANT I BILEN??!?

På lørdag hadde jeg avsatt litt tid til min kjære bil. Følte at etter ei ukes eierskap var det på tide å bli litt mer kjent med ho. (Ja, denne bilen er ei ho!). Marianne og Siv har tatt på seg oppgaven med å finne et navn, noe de ikke har fått gjort ennå. Men altså så kjørte jeg ned til den fancy selvvasken på Esso Oddemarka. Og siden jo var på en lørdag med fint vær og vinter og frost nærmer seg, så selvfølgelig skulle ALLE vaske bilen akkurat da. Så måtte vente litt i kø. Men etterhvert ble det min tur, og Opelen ble gullende ren! Så kjørte jeg hjem og tok fatt på innsida. Der tørka jeg støv av alle overflater som kan tørkes og støvsugde alle overflater som ikke kan tørkes av. Så ho blei skikkelig fin! Jeg studerte også alt, både på utsida og innsida, fant noen nye riper, noen nye hemmelige rom og ble skikkelig godt kjent med ho. Prøvde også å sitte i baksetet for første gang. Egentlig litt trangere enn jeg trodde faktisk. Men det gjør jo ikke meg noe, er ikke der jeg hører til! Men hvertfall, nå skal jeg komme til poenget!
Til slutt støvsugde jeg bagasjerommet. Jeg åpna også det lille rommet der varseltrekant og alt ligger, for å hive eventuelle ting som lå igjen der. OG DER LÅ DEN!! Jeg fikk øye på en tøybit som jeg så dro ut for å se hva var. Og ble helt sjokkert! Plutselig sto jeg med ei svær, oljete, rød underbukse i hånda! Og ja, ikke boxershorts, men underbukse!! Den forrige eieren har tydeligvis brukt den til sjekke oljen med, så den eneste skitten i den er med all sansynlighet olje. Men hvorfor velge å bruke ei gammel underbukse? En klut, ei T-skjorte eller en sokk hadde vært så sinnsykt mye bedre plan! Men den aller beste planen hadde jo vært å hive den FØR bilen ble videresolgt...

Forresten, hvorfor får jeg ikke til å skifte bildet her? Er jeg bare glemsk? Får ikke til å laste opp nytt bilde. Ingeting å trykke for å hente et på PCen. Teite greier..

søndag 4. november 2007

Dette var min første komplette helg i Kristiansand dette skoleåret. Og vi er faktisk i november nå! Så det er faktisk litt fælt. Men helga her inne har vært helt super!!

LIVET E SØRENMÆ SINNSYKT HERLIG!!!

mandag 29. oktober 2007

Dette er den nye bilen min!




På torsdag var pappa og onkel Mardon og så på bil. De endte opp med å kjøpe den for meg. Jeg hadde ikke sett den, hørt noe om den, eller noenting. Jeg visste ikke en gang hva slags bil det var før etter at den var kjøpt!! Pappa prøvde å lure meg til å tro det var en Skoda pickup. Erik prøvde og lure meg til å tro at det var en Ford Ka. Marianne visste hva slags bil det var og fortalte det til allem utenom meg!!! Snakk om frustrasjon!! Så på fredag da jeg kom hjem til Lyngdal fikk jeg se gliset for første gang. Og det var kjærlighet ved første øyekast!!

Jeg er nå den stolte eier av en Opel Vectra cupè!
Modell: 1996
2.0 liters motor, så er ganske så sprek altså! Opelen med størst motor i vår del av Fredbo-slekta! Og det er det rikelig med opeler kan du vite!
Av ekstrautstyr har jeg nå airbag, antispin og kjørecomputer!
Men har da faktisk bare kasettspiller. Men har gått til innkjøp av adapter, slik at jeg kan høre på ipoden gjennom den, så da har jeg jo det jeg trenger. Kan forresten stille på lydvolumet å skifte radiokanal på rattet!!

Fargen heter "lys kahki" er ganske så spesiell, og kommer ikke til sin rett på bildene. Pappas beskrivelse av fargen: "På kvelden ser den grå ut, men på dagen er den ganske grønnaktig." Og dette er utrolig nok en svært treffende beskrivelse.
Jeg har forresten aldri klart å lære meg noen skiltnummer på noen av bilene mine, men det skjer ikke denne ganga! Legg merke til det heftige skiltet!


Men siden bilder sier mer enn tusen ord, lar jeg dem tale for seg:

torsdag 25. oktober 2007

Endetiden er nær!!!

Overskriften høres kanskje litt dramatisk ut, men den er helt sann. Men det gjelder ikke for planeten vår, menneskeheten eller meg selv. Det gjelder Rolf Morten. Hans skal snart dø! Vrakes, skrapes, kondemneres! Hans tid her i denne verden er over, og han blir forvist til en søppelfylling. Men han har hatt et godt liv her, og jeg og han har hatt 2 fine år sammen. For dere som ikke har skjønt det, er Rolf Morten navnet på Golfen min. Bilen min skal nå byttes ut etter to års faste tjeneste! Dette er, for meg, veldig trist og vemodig. Golfen er i såpass dårlig stand at han aldri i livet kommer gjennom EU-kontrollen neste år. Det er derfor ikke vits å betale no årsavgift til neste år, så planen har vært lenge at han skulle skrapes før 2008. For noen uker siden bytta jeg og onkel bil ei uke. Han skulle låne golfen for å se om han kunne finne ut hva som var galt. Beskjeden jeg fikk etter at han hadde kjørt den ei uke var: "RONNY! IKKE kjør fort med den bilen! Den er ikke trygg!". Så etter å ha kjørt med Golfen ble onkel veldig gira på å skaffe meg en ny bil, noe han og pappa nå har gjort. Mer info om den kommer senere. Først vil jeg bare benytte anledningen til å, i minne om Golfen, publisere det jeg skrev på "spacet" mitt om ham, ganske raskt etter at jeg hadde kjøpt ham:

"1. mars
Min kjære Golf!!
Som de fleste sikkert har fått med seg, har jeg kjøpt(delvis fått) meg ny bil. En nydelig Volkswagen Golf!! Det er jo allerede blitt en liten stund siden jeg fikk den, men har tatt meg god tid til å bli kjent med den, før jeg nå har valgt å publisere et par ord om den. Golfen er en 1988-modell,altså 18 år gammel (to år yngre enn meg). På utsida ser man at tidens tann har gjort sitt, så den ser litt sliten ut. Lakken har enkelte plasser begynt å flasse, det mangler litt lister her og der, og man kan se på den at glansdagene er over for en stund siden.

Men man skal ikke skuen hunden på hårene! Når man åpner dørene forandrer alt seg!! Setene, som faktisk er 18 år gamle, er i helt perfekt stand! Idet jeg satte meg inn i den for første gang, så setene ut som om de aldri før hadde blitt brukt. De er nydelige! Ingen hull, de er ikke det minste slitt engang!! Den forrige eieren må ha hatt noen helt supre setetrekk på, helt fra begynnelsen av. Både førersetet, passasjersetet og baksetene er alle like nydelige! Ellers er dashbordet også fint, til å være så gammelt. Det sier seg jo selv at det ikke på noen måte ser ut som dashbordet i dagens biler, med all verdens blinkende lys og unyttige brytere og knapper. Neida, her er det strippa ned til det absolutt helt nødvendigste. Ikke en eneste overflødig knapp eller bryter. Dette gjør at man fort finner fram til knappen man trenger, og slipper å fjerne blikket fra veien. Dermed er dette mye tryggere enn de "fancy" og "moderne" bilene som produseres idag. Det finnes heller ingen airbager eller andre livsfarlige innretninger som kan halshugge småbarn i løpet av en brøkdel av et sekund. Så her kan minstemann får lov til å sitte framme så mye han vil! Det finnes heller ikke noe slikt som elektriske vinduer, så man trenger ikke uroe seg for å lide en drukningsdød hvis uhellet er ute og man skulle havne i havet. Da er det bare å rolig rulle ned vinduene og svømme til overflaten. Øverst i dashbordet var det tidligere bare et hull, men det er nå, ved hjelp av min private mekaniker onkel Mardon, innstallert en CD-spiller av ypperste kvalitet. Det var til min store overraskelse og glede to skjulte høytalere framme i dashbordet som lyd av toppkvalitet nå strømmer ut av. Bak har det tidligere vært to høytalere til, men disse er fjernet av den tidligere eieren (hvor kjip går d an å være? Hvem gidder å skru ut to bittesmå, atten år gamle høytalere av en Golf før den selges? Men disse tomme høytalerhullene skal muligens fylles opp etter en harrytur til Sverige med onkel Mardon, onkel Frank og resten av familien). Det enkle dashbordet gir også plass til flere oppbevaringshull der man kan legge CDene sine, mobilen sin o.l. Men det aller smarteste og mest imponerende med hele interiørdesignet er uansett bompengeholderne som sitter rett foran girstanga. Her kan man sette ned hvertfall opptil 8 tiere, så man alltid er beredt når plutselig en bom dukker opp.

Men det er jo ikke bare enkelt og smart interiør som teller! Hvordan er da kjøreegenskapene til en gammel, slitt Golf, tenker du kanskje nå? Vel, jeg må innrømme at jeg selv var litt skeptisk da jeg for første gang satte meg inn i den, og skulle ha med meg Thomas og Connie, min fetter og kusine. Jeg måtte først rygge for å få snudd. Dette strevde jeg med. Jeg kunne ikke få bilen i revers. Men når jeg var hardhendt gikk det. Jeg har i ettertid lært, av min kusine Monica, at man skal presse hele girstanga nedover for å få den i revers, så nå går dette mye enklere. Girene føltes også veldig seige i begynnelsen. Jeg var liksom litt usikker på om jeg hadde fått den i tredje, om den var i fri, eller om den kanksje var midt mellom. Men det tok ikke mange minuttene på veien før jeg ble kjent med girkassen, og det ikke er noe problem uansett hvilket gir jeg nå skal ha den i. Jeg fikk av min private mekaniker (onkel Mardon) beskjed om at gasspedalen hadde en tendens til å henge seg opp, og at man altså av og til måtte ta benet bak pedalen, for å dra den tilbake igjen, når man skulle senke farten. Dette har jeg imidlertid ikke merket noenting til, heldigvis! Alt i alt synes jeg bilen er svært bra å manøvrere på veien. De generelle kjøreegenskapene er særdeles gode, også på glatte vinterveier og isete føre.

Men Golfen min er ikke bare helt topp, den er faktisk ganske sær. For det første virker bare varmeanlegget av og til. Det begynner og bråke noe helt grusomt inni dashbordet rett over hanskerommet etterhvert, og varmeapparatet må skrus av i ett til to minutter. Noen ganger kommer lyden så fort at det ikke kan stå på særlig lenge om gangen. Dette føre til at bilen kan ta litt tid å varme opp innvendig på kalde vintermorgener. Varmeapparatet virker også bare på fyll styrke (nivå 3). Men dette kan jo skyldes at de to lavere nivåene er unødvendige siden man må få ut så mye varme som mulig i løpet av den lille stunda man faktisk kan ha det på. Ellers er bakdøra på førersida litt vrang. Den kan vanligvis ikke åpnes fra utsida. Men noen ganger glimter den til og åpner seg med en gang. Tror det kommer litt an på humøret. Bagasjeluka er også litt vrang, og kan ikke låses. Dermed kan man aldri gå ifra Golfen med noe verdifull bagasje inni. Det er også et problem for meg at det ikke piper hvis jeg åpner døra med lysene på. Det å trykke av lysene før jeg går ut er noe jeg ofte glemmer, og uten pipelyd er det ofte jeg ikke merker det i det hele tatt. Jeg har imidlertid nå lært meg til å, når jeg forlater bilen, alltid kaste et blikk bort på den for å sjekke om lysene er avslått.

Min forrige bil, Omegaen, het Cindy (døpt av Monica, min andre kusine). Når jeg da skulle finne et navn til denne bilen var jeg svært usikker i begynnelsen. Vet ikke helt hvorfor, men denne bilen føltes mer som en gutt. Dermed har jeg etterhvert som jeg har blitt kjent med ham, valgt å kalle ham Rolf Morten. Jeg valgte først Morten, fordi jeg syntes dette var et fint og passende navn. Og Rolf syntes jeg var litt morsomt siden det faktisk rimer på Golf. Dermed ble det Rolf Morten. Bilen er liksom litt harry, og derfor syntes jeg dette navnet passer utrolig godt!

For å si noen ord om hvordan Rolf Morten hadde det før han ble min, var han eid av eneldre dame fra Eiken. Det sier seg selv at han ble tatt godt vare på av henne, når vi ser hvor fin han ennå er, da spesielt innvendig. Hun ville desverre (men heldigvis for meg) ikke lenger ha Rolf Morten siden han plutselig en dag ikke lenger startet. Dermed solgte hun ham for 3000kr til min onkel, Mardon. 1000kr for selve bilen og 2000kr for hjulene. Og onkel slo til og tok hele pakka, både bilen og hjulene, til en samlet pris på 3000kr. Mardon og pappa kjørte til Eiken og henta ham, og Mardon fiksa ham, da de var tilbake i Lyngdal. Slik ble Rolf Morten kjørbar igjen. Og sjeleglad for å slippe å bli skrapjern,ble han solgt til meg for den nette sum av 3000kr. Jeg får alltid en god deal av Mardon. Han er nok den beste mannnen i hele verden å gjøre handel med, hvertfall for meg. Han fikser bilen, ordner omregistrering og forsikring, og tar ingenting ekstra for reperasjonen eller noe annet. Pappa og Solveig, gavmilde som de er, sponsa meg med selve bilen i bursdagspresang, så da ble det bare 2000kr igjen for hjulene, som jeg selv måtte betale. Det skal også sies at familien Melkvik: Kenneth, Rita og Robert, har sponsa felger til sommerdekkene, så jeg ikke trenger å kjøpe det engang!!

En stor takk til alle som har bidratt til å få Rolf Morten på veien. Vi er begge ufattelig takknemlige. Det er skikkelig herlig å faktisk eie min første bil!!".

Som du sikkert skjønner har jeg og Golfen et spesielt forhold og det er dermed mye følelser inne i bildet. Idag når jeg kjører til Lyngdal blir det min aller siste tur i Golfen. Så kjære Golfen min: Takk for 2 fantastiske år! Vi har vært litt av et radarpar! Er utrolig glad i deg!

Men det beste er jo at når jeg får vrakpanten for golfen tilsvarer det halvparten av det jeg kjøpte den for. Bil i 2 år for 1500kr pluss deler for 245kr er jo helt fantastisk!!

tirsdag 23. oktober 2007

Min nye hårfarge og nye nattbordspynt!

Det ble etterlyst noen bilder av min nye hårfarge, så her kommer de. Begge bildene er tatt på Mariannes bursdagsfest, sansynligvis litt sent utpå natta.....










Vil også benytte anledningen til å presentere den fantastiske Superman-figuren jeg fant i en "halv pris" - kasse på en lekebutikk. Den kosta bare 75kr og jeg er svært fornøyd med kjøpet! Den står fint plassert på nattbordet, og er det første jeg får øye på om morgenen:

mandag 22. oktober 2007

Sleepover, hårfarging og fest!

Nå har denne helga passert og jeg tilbake på Universitetet etter praksisen. Litt godt var det at det "slappe" studentlivet igjen kunne starte. Men denne helga har jeg hatt det virkelig fint!
På fredag ble jeg henta av Birgitte klokka 15.00 og vi stakk på sørlandsseneret. Der vaste vi rundt i TRE timer, før vi stakk til Renate i Grimstad. Der koste vi oss med Idol, og hadde klart taco, hvertfall nesten, i det Siv og Terje snek seg inn døra. Så spiste vi og koste oss. Stua ble gjort om til sovesal fylt av oppblåsbare madrasser. Vi fortsatte med "Kvinnen i mitt liv" og et lite forsøk på "nøtt eller sannhet", men det gikk relativt dårlig. Terje sovna nesten før filmen, siv sovna etter filmen, mens Renate, Birgitte og meg selv holdt det gående til i tre-tida om jeg husker rett. Dagen etter var det egg til frokost og hårfarging på gang. De andre klarte jo selvfølgelig å overtale meg til å farge håret selv om jeg var veldig skeptisk. Så jeg har nå offisielt "hjemme-farget" håret mitt for første gang. Ennå litt småskeptisk til resultatet.

Så bar det hjem til Kristiansand igjen, etter en liten omkjøring til Birkeland. Vel fremme fikk jeg dusja å heve i meg noe mat, slik at jeg var klar til festen. Det kom mange folk, kaka og muffinsene var gode (men muffinsene så svært skumle ut. De var rosa og grønne.), folk koste livskiten ut av seg og Marianne var fornøyd. Kan man ønske noe mer i en bursdagsfest? Jo en ting manglet, og det var selvfølgelig gitar hero! Etter litt febrisk og panisk leting etter gitaren på rommet og i bilen, konkluderte jeg med at den måtte være i Lyngdal eller være stjålet. Etter en telefon til fetteren min som jeg satt barnevakt for sist helg fant jeg ut at den var hjemme i Lervika. Snakk om lettelse! Ellers gikk festen som smurt, ingenting ble knust og ingen ble nevneverdig dårlige. Jeg var ikke i seng før klokka FEM! Våkna så ÅTTE av Ramona sin vekkerklokke, så ble ikke mye søvn. Hun skulle forresten ikke reise avsted med buss før kvart over 11, så hvorfor den klokka var satt på åtte fatter jeg ikke! Men trøtt som jeg var ble søndagen tilbragt på sofaen fra morgen til kveld, utenom litt rydding, og en kjøretur for å levere Olsen og Viken på togstasjonen. Kvelden ble avslutta med "Napoleon Dynamite" på storskjerm!
Konklusjon: Har hatt ei superduper helg, men var ennå litt trøtt da jeg kom på skolen idag..

onsdag 17. oktober 2007

Jeg har gjort det igjen...

Idag har jeg gjort det igjen! Samme "feil" som jeg gjorde i fjor eller forfjor, og som jeg tapte mye penger på. Bare at denne gangen har jeg trukket meg selv enda lenger ned i søla. Ronny, av alle mennesker, har kjøpt seg et ÅRSKORT PÅ SPICHEREN!!
Grunnen til dette kjøpet, som med første øyekast kan virke svært ufornuftig, er at jeg fra mandag av skal starte å trene etter Mariannes program. I hennes program skal jeg trene tre ganger i uka i seks uker fremover. Dette er en av hennes examener. Jeg skal trene svømming, nærmere bestemt krål (crawl), og samtidig trene rygg og mage. Den opprinnelige planen var å kjøpe et halvårskort til å begynne med, men noe sånt eksisterer faktisk ikke på Spicheren. Det går på 3 månederskort eller årskort. I teorien trenger jeg ikke å trene der mer enn 6 uker, for at det skal gå bra for Marianne, men planen har hele tiden vært at har jeg trent 3 ganger i uka i 6 uker, skal jeg sørenmæ klare å fortsette! Så istedenfor å kjøpe 3månederskort for 1000kr, og da måtte kjøpe enda et 3månederskort etterpå for å fortsette treningen, så kjøpte jeg like godt et årskort for 2600. Men med dette følger det forpliktelser! Ronny skal endelig begynne å trene folkens!

mandag 15. oktober 2007

mobiltrøbbel once again...

For dere som ikke har fulgt helt med, vil jeg bare kort oppsummere min mobilkarriere i svært korte trekk:

Jeg skulle egentlig ikke få noe mobiltelefon før jeg var fylt 16 år, noe mamma var veldig hard på. Men som mødre flest mykna ho opp etter hvert og ga Besta lov til å kjøpe en til meg, noe Besta gjorde på flekken og kom rett opp til oss en helt vanlig hverdagskveld med mobil til meg. DET var spennende det. Min første mobil var en svær firkanta siemens i fargene gul og svart, med stor utstikkeranetenne på. Virkelig vakker var den ikke, men tålte mye, det skal den ha!

Neste mobil kjøpte jeg selv. Det var en 3310. Dette var jo mobilen som virkelig var IN og som ALLE hadde. men i motsetning til de fleste farsotter var dette skikkelig kvalitetsvare. Nokia hadde jo ennå "de beste" telefonene.

3310 ble etterhvert bytta ut med en 3510, som jeg kjøpte rett rundt 18årsdagen. Denne polyfoniske ringetoner! Det var også den siste nokiamodellen uten fargedisplay, noe som var mindre kult..

Neste i rekka var en nokia 3200, som var en av de første mobilmodellene som virkelig satset på ungdom. Den hadde et grusomt dårlig kamera, fargedisplay, polyfoniske ringetoner og gjennomsiktig deksel. Er forresten mulig det var denne jeg kjøpte til 18årsdagen. Er sørenmæ ikke sikker.

Det skulle bli den siste Nokia'en jeg hadde. Gikk nå over til Sony Ericsson, nærmere bestemt K750, som jo var et fantastisk maskineri av en mobil. Stor klar skjerm, godt kamera, gøye spill, mulighet for ekte lyd osv. Denne telefonen var jeg veldig glad i. Etter sikkert et år eller halvannet hadde jeg denne med på skitur. Det regna eller snødde ikke, jeg datt ikke og hadde mobilen innenfor regnjakka. Likevel gikk telefonen istykker pga fuktskade. Diverse taster sluttet rett å slett bare å fungere. Fuktskade dekkes heller ikke av noen form for garanti.

Kjøpte så en Samsung d600, som er den dyreste og vakreste mobilen jeg noengang har hatt. Den var til og med dyrere enn BILEN min!!! Den hadde godt kamera, nydelig skjerm, slidefunksjon, og var bortimot perfekt bortsett fra visse dårlige avgjørelser fra Samsungs side. Denne telefonen var jeg veldig glad i!! Plutselig en dag gikk skjerme i stykker bare et halvt år etter kjøpsdato. Den innerste skjermen knakk, slik at man så ei stripe på tvers av skjermen, men kjente ikke noe ripe i glasset. Resultatet var hvertfall at skjermen forble svart, uansett hva man foretok seg på tastene. På butikken begrunnet de dette med "klemskade". Telefonen hadde fått en litt hard klem på feil plass, noe denne typen telefoner kunne være litt utsatt for. Dette ble selvfølgelig ikke dekket av noe garanti. Etter å ha sjekket med verkstedet, der de mente det ville kosta ca 1400 å fikse, endte jeg med å heller kjøpe en ny telefon.

Endte da opp med denne SE W300i. Denne har jeg og vært godt fornøyd med. Det er en veldig simpel telefon funksjonsmessig sett, kameraet er for eksempel ikk verdt fem flate øre, men telefonen er ellers veldig brukervennlig og grei. Kjøpte den i februar i år, og på torsdag 11.oktober 2007 begynte den å småfuske litt. Den lille skjermen på forsida viste ikke klokka lenger, og når jeg åpna den var hovedskjerme bare helt hvit. Jeg kunne ringe og allting med den, bare at ingenting ble vist på skjermen. Jeg kunne så åpne og lukke den nærmere 20 ganger, og da poppet skjermbildet plutselig opp igjen, og mobilen funket så fint som aldri før. Var jeg sa så dum at jeg lukke den igjen dukka det hvite bildet opp. I løpet av helga ble den bare verre og verre, og idag mandag, leverte jeg den inn på expert. De trengte nesten ingenting forklaring, jeg bare viste dem skjermen og de tok imot for å sende til reperasjon. Dette var uten tvil en garantisak. Dette var overraskende enkelt. Jeg hadde i bilen på vei bort forberedt argumenter i tilfelle de kom til å prøve å skylde på "uvøren bruk" eller noe lignende. Men det prøvde de seg altså ikke på. Må bare nevne at ei venninne av Aina har samme telefonen, og dagen etter at min klikka, skjedde det samme med hennes, og den ble kjøpt senere enn min, så det er helt klart en produsjonsfeil med disse telefonene. Men nå skal hvertfall telefonen min være på sykehus i opptil seks uker. Heldigvis fikk jeg lånt en gammel samsung på Expert, så jeg overlever.. Men dagens mobiler er virkelig noe dritt!! burde bare kjøpe meg en gammel seiglivet nokia, de tåler det meste!