"Waking up with the prettiest girl in Oslo.."

På onsdag halv seks dro vi avsted med toget. Gode Ingvild sto opp tidlig å kjørte oss ned. Tusen takk, Ingvild! Reisen gikk greit, ser man bort fra at jeg sto opp klokka tre, to timer for tidlig, og at det tok ett kvarter før jeg skjønte det, og la meg igjen. Men toget kjørte avsted 05.30 og etter å ha sovet noen timer og gjort litt skolearbeid var vi plutselig i Oslo i 10-tida. Der hev vi oss inn på hotellet Royal Chirstianina, der pappa allerede hadde betalt rommet med bonuspoengene sine. Innsjekking var egentlig ikke før 12.00, men vi kunne glatt sjekke inn med en gang, sjøl om vi var litt tidligere. Utrolig greit og kjemefint hotell. Hadde rim i 7. etasje, og i glassheisen, (nesten som hos Wonka) så kunne vi se ut i det gigantiske åpne området med spisesal midt i hotellet. Var som en innendørs bakgård der hotellrommene hadde vinduer ut mot spisesalen mangemange etasjer nedenfor. Rommet vårt, som var en buisness suite var kjempefint me "stue", bad og soverom. Dermed 2 TVer!En i stua og en på soverommet! Dagen ble ellers brukt til litt obligatorisk shopping i Karl Johhan og på sentrene.





Så var det duket for middag med Thea og Hanne, som ble wok heime hos Thea. Veldig god mat (jeg spiste alle grønnsakene!) og enda bedre selskap. Så hev vi oss på bussen tilbake til sentrum, kjøpte noen veldig fine sko til Marianne i full fart, (som viste seg å være for små), hev oss i dusjen og slang på oss finstasen. Det var duket for OL-middag på Plaza. Plaza ligger heldigvis rett ved Christiania, så det var kort vei. På Plazaen ble vi sittende med en paralympicgjeng i baren nede,før vi gikk opp der vi fikk appertief (stavet etter eget hode), altså et glass musserende hvitvin og ble ønsket velkommen av godeste Trond Giske som håndhilste på alle sammen. Stakkars mann! (Det ble forresten avklart at navnet uttales "jiske" ikke "giske"). Vi slapp så inn til bordet vårt, bord nummer 7, der vi satt med Mariannes svømmekolleger. Koselig gjeng! Det var så prisutedeling for alle medaljevinnerne, også ble Gullklubben presentert! Gullklubben er altså alle utøverne gjennom tidene som har tatt OL-gull. 40 stykker av dem var på denne festen. Han eldste tok gull i 1948 og var nå 90 år! Kjempekult! De fem eldste var over 400 år tilsammen. Ellers var Bjørn Dæhlie, Kjetil Andrè Aamodt, og Ådne Søndrål noen av de få jeg faktisk kjente igjen.



Middagen besto av biff og fløtegratinerte poteter. Vi stussa veldig da vi ikke fikk biffkniver, men den biffen var så mør som et smørstykke, bokstavlig talt, så kniven gled gjennom! Kjempegod mat! Underholdninga til maten var Kurt Nilsen! Etter maten var det dansing, og du og du som disse idrettsfolka danset!

En veldig spesiell, høytidelig og veldig fin kveld. Koselig å bli mer kjent med svømmefolkene til Marianne og ganske festlig med kjendisene. Ganske morsomt å se på Giske spasere rundt litt usikkert å lete etter noen å prate med, se Kjetil Andrè Aamodt spasere over dansegulvet med et skjorteflik utenfor buksa og Bjørn Dæhlie som står ved bardisken og prater gestikulerende med noen idrettskompiser. Fascinerende faktisk!

Ellers var jeg igår, fredag, på konsert i mandal, som ikke var et rockeband likevel, men et band bestående av fele, banjo og kontrabass. De var så lite flinke at daglig leder på puben, som Stian kjenner, hev de ut etter første sangen! Og dette var et band fra Bergen. Veldig festlig kveld likevel då!

Idag, lørdag, hoppet jeg i vannet for første gang på halvannet år. Har jo altså det siste året lagt vekk dykkermaske og tatt på meg svømmebrillene, så nå var det på tide å prøve maska igjen. Å sykt deilig og gøy! Var litt redd alt skulle være helt glemt, men det gikk veldig fint. Er faktisk akkurat som å sykle, som Kjell sa. Må få dykka litt før Asia. Dykka i våtdrakt idag tilogmed! Var 8-10 grader i vannet, så det var greit. Var bare på land etterpå det ble gala kaldt!