Siste dag på bensinstasjon.

Grunnet tidligere nevnte Asiatur så jeg opp jobben min i november. Har oppsigelsestid ut neste måned, som jo vil si ut desember. Dette vil igjen si at dette er mi siste helg bak disken på texaco/YX/ShellSeveneleven! Etter ca 92 helger (regner ikke med sommerene), 92 lørdagskvelder bak den disken, er det nå over. For godt!

Ikveld var jo dermed siste kveld bak den disken altså. Veldig snodig, men lettelse også. Som feiring spanderte jeg på meg ei baconpølse med sprø og rå løk. (Marianne ble veldig glad da ho merket det på ånden min etterpå, DEILIG). Jeg kjøpte også 2 brus, en marsipanpølse og en krokanrull. Var endel folk innom, så litt mer stress enn vanlig. Det deilige var å tenke at "Dette er siste gang jeg vasker den EKLE hamburgermaskinen, og det er siste gang jeg vasker den SYKT plagsomme caffe latte maskinen"! Alt det kjedelige var for siste gang! HERLIG! Samtidig var jo alt det koselige og for siste gang. Har jo heldigvis imårra på dagen igjen til å kose meg med kundene.

Men det er 1 spesiell kunde som fortjener å bli nevnt her, etter i kveld. Han er en av mine stamkunder på lørdagskvelden. Er ikke mange lørdager han ikke har vært innom, sjøl om han noen ganger har bedre tid enn andre. Han jeg prater om er selvfølgelig Hansemann. De fleste lyngdøler vet hvem jeg prater om. Han er også kjent som Montèr-Hans grunnet tidligere arbeidsplass og vanligste bekledning. Hansemann er som sagt innom meg på lørdagskveldene, gjerne flere ganger. Jeg spanderer som oftest kaffe (han har koppen altså, han har den bare aldri med seg). Av og til tar han til og med ei baconpølse til kveldsmat. Da uten meny og tilbehør, men gjerne med litt mer kaffe. Ofte får vi tid til en prat også. Vi prater om alt fra vær, studier, hans nye leilighet, folk i området, historien til alle bilbedrifter i Lyngdal, stort sett det meste, rett å slett. Ting man kan si om Hansemann er at han sykler, om det ikke regner, men ellers kjører Mercedes. Han misliker sterkt forst og snø, og er storfornøyd med årets julevær. Han har ofte tid til å prate, men skjønner når man som er på jobb er for opptatt til å prate. Samtidig er han utrolig hjelpsom. Det er ikke få ganger denne mannen har strakt meg en hjelpende hånd på jobb, med alt fra å fikse såpe på doen, til å rydde på utsida og tørke is fra gulvet. Fantastisk hjelpsom!

Hansemann har tydelig gitt uttrykk for at han liker når jeg er på jobb, og vet når jeg er på jobb og når han derfor skal komme innom. Må legge til at Hansemann også er velkjent for ansatte på Joker og Statiol blant annet. Kanskje spesielt nå, etter at han flyttet til Alleen. Hvertfall sa han at det var jo dumt at jeg sluttet, men at han regna med jeg kom tilbake, hvertfall til sommeren om ikke annet. Jeg lo det egentlig bare vekk, siden det er relativt usansynlig.

I løpet av kvelden kom Hansemann plutselig inn med ei gigantisk Kong Håkon- konfekteske under armen. Han kom bort til disken og løftet lokket og fortalte at dette egentlig var konfekteska til kaffegjengen i brakka, men siden det var min siste dag, skulle jeg få ta meg et par sjokolader. Kunne til og med velge hvilke jeg ville ha. Så med litt ærefrykt valgte jeg ut de to mest velsmakende bitene. "Ta nå en til", sa Hansemann og høflig som jeg er, gjorde jeg det. Glad over at noen ville feire meg takket jeg masse og nøt konfekten med en kaffetår til. Snakk om å bli gjort stas på!

Etter jobb, og etter at gulvet og dassen var vasket for SISTE GANG EVER, så hev jeg meg i bilen for å kjære heim, hvorpå Hansemann kom bort og stoppet meg. Vi fikk tatt et skikkelig farvel, med ønske om "God jul" og "Takk for nå" ble utvekslet, der vi tilogmed ga hverandre et håndtrykk for første gang. Å miste samtalene med Hansemann er faktisk noe av det mest sørgmodige med hele oppsigelsen. Men var en fin kveld, og en verdig avskjed. Det skal han ha..