"Syklisten Ronny"

I sommer har som kjent Fredrik fått med meg og de andre på sykkelturer. Vi har hatt flere gjennom sommeren, blant annet opp bak Betania, over Åsheia og til Kvås. Idag toppa vi med å ta den hardeste turen hittil. Vi sykla til Farsund!

Jeg starta på Rom og Tranbergene startet i Austad. Det ble bare oss tre denne dagen, etter litt om og men. Vi møttes i Alleen og startet utflukten derfra.

Syklinga til Farsund gikk greit, alle var motiverte og det var ekstra spennende å sykle på gamleveien utenom tunnelene. Der kunne vi kose oss helt alene på en brei vei og sykle midt i veien. Etterhvert kom vi ut på hovedveien og lå på stram linje så nær den hvite stripa som mulig, men alle forbikjøringer gikk greit, og ingen farlige situasjoner oppstod.

Vi brukte tilsammen halvannen time på turen bort. Ca 42 minutter av denne tida var effektiv sykling. Altså hadde vi 48 minutter pause. Dette var stort sett en LANG pause der vi glemte oss helt vekk og bablet i vei som vanlig. Dette er vårt problem! Vi sykler effektivt, men ender med å bruke mer tid på babling enn sykling.

Etter litt vasing og matspising i Farsund satte vi kursen heim. I øsende pøsende regnvær. Det begynte å regne godt under matpausen skjønner du..
Ikke hadde vi regntøy så vi ble dassvåte alle tre. Dermed er det naturlig at motivasjonen på heimturen hadde dalt litt, og heimturen føltes mye tyngre enn turen bort. Vi hadde en stopp i ei forlatt bussbu på gamleveien for å vente til det verste regnet ga seg. Vi ble der i hvertfall tre kvarter, og det regnet såpass at vannet bare strømmet nedover asfaltbakken. Vi hev oss på hjulene igjen når regnet lettet litt og vi ble for kalde til å sitte stille. Det var en fantastisk deilig følelse å komme inn døra på Rom å dra av seg alt det våte. TILOGMED BOKSEREN var våt!!

Vi brukte tilsammen nesten 5 timer på turen, der ca 2 timer var effektiv sykling. Så det sier seg selv at vi babler endel. Men hva gjør vel det? God trening og godt kameratskap er jo ikke lite utbytte av en sykkeltur. At timene bare forsvinner er et problem jeg kan leve med. Og vi er ennå et steg nærmere målet om sykkeltur til Spangreid!

Må forresten legge til at vi har alt skikkelig utstyr som hjelm, speedometer og refleksvest i orden!