Overraskelsesfredag!!

Det er fredag og jeg har akkurat vært ekstra på jobb fra 14.00 til 19.00. Kjerasten min har vært vekke i 11 dager, og kommer hjem på søndag. Ho skal hentes på Snartemo klokka 20.57 etter å ha vært både på NM på Hamar og på OL-samling på Olympiatoppen i hovedstaden. Gleder meg som unge til å få ho heim, men er jo ennå to døgn med venting igjen. Har blitt invitert på hytta til svigers, ikveld, så håper det kan døyve savnet en smule. Har hørt rykter om at de skal spise krabber, noe jeg ikke liker, og at det kommer 20-30 personer (noe jeg på ingen måte tror på), men er altså spent hvem som kommer. Noen andre kommer nok. Vet at Nils og Helene hvertfall kommer. Hiver meg i bilen og kjører Vigeland, der Far sitter i pioneren og leser avisen og venter på meg. Vi kjører bort til hytta, der det er færre enn ventet. Mor, Far, Nils og Helene er de som er her. Jeg forteller om arbeidsdagen min, Helene viser meg brudebildene og jeg leser avisen. Etter ca ett kvarter er det klart for mat. Ingen flere gjester hadde kommet, og jeg regna da med at vi ble bare denne lille koselige gjengen. Mor spør meg da om jeg kan stikke inn på det ene soverommet å hente noen tallerkner. Uten å tenke noe særlig mer over det går jeg mot soveromsdøra og slenger den opp, OG STØKKER NOE HELT INNI GRANSKAUEN!!! Jeg ender med å hoppe bakover i vill panikk, på en måte som i ettertid har blitt karakterisert som "stepping". DET ER NOEN DER! var første tanke. Det sto noen rett innenfor døra.

MARIANNE!??! Men?! hvorfor er du her?? Det tar noen sekunder før jeg egentlig klarer å skjønne hva som skjer her. Blikket mitt veksler mellom skikkelsen i døra og de øvrige familiemedlemmene, som alle selvfølgelig sto klare til å se meg bli skremt. Jeg står å støtter meg i pipa bare for å holde meg oppe..

MARIANNE!??!? Jeg stirrer vantro på henne. Ho er jo i Oslo fremdeles! Når jeg etterhvert får summet meg litt hiver jeg meg om halsen på ho! Men er fremdeles litt forfjamsa der jeg står, imens alle andre knekker sammen i latter. Følelsene er veldig blandede. Mye lykke over å se igjen kjerasten min som jeg har savna så voldsomt, men samtidig henger ennå sjokket igjen i kroppen.

Saken er altså at min kjære hadde i over ei uke visst at ho kom heim to dager tidligere. Foreldrene hennes visste det, foreldrene mine visste det, rett å slett ALLE visste det. Alle visste også at svigers allerede for ei uke siden da jeg ble invitert hadde denne planen i bakhånd. Alle utenom meg.

Men når sjokket bare etterhvert senket seg var jeg uendelig lykkelig over å plutselig ha Marianne i armene mine igjen! Ble en utrolig fin kveld, må vel innrømme at den ble en god del bedre enn forventet! En fantastisk overraskelse var det! Jeg er glad jeg er så lettlurt!

Alt Far hadde sagt de siste dagene var jo bare det meste vas, for å bygge opp mot denne kvelden. Marianne hadde sendt meg klagemeldinger der ho var så lei seg siden ho ikke fikk vært med på hytta. Også visste ho det hele tida. Ho hadde også planlagt at jeg skulle overnatte, og ordna med tannbørst til meg, og alliert seg med mamma for å finne ut planene mine. Ho hadde tilogmed sagt ifra til alle mine fire foreldre at jeg ikke kom heim i natt, men ble igjen på hytta. Snakk om å være gjennomført!


Senere på kvelden gikk jeg igjen fem på da Henning og de brukte sånn luretelefon der ei dame fortalte at kontoen min var overtrukket med 80 000,- som var tatt ut i Drammen og Oslo. Ble skikkelig nervøs og nesten litt hissig, før jeg skjønte at dette bare var tull.. De fikk seg en god latter de og.

Ska'kke være lett å være lettlurte Ronny. Heldigvis er noen overraskelser av den gode slagen..