Å være meg er en opplevelse i seg selv, det kan jeg love dere! Klossete, klumsete, vimsete og distrè som jeg er, klarer jeg alltid å vikle meg opp i et eller annet. Idag hadde jeg lovet Siv at jeg kunne kjøre henne til sentrum i dagmorges da ho skulle på jobb. Ho våkna meg som avtalt, rett før vi måtte dra, og vi stakk ned til bilen. Idet dørene ikke ble opplåst når jeg trykke på knappe, fikk jeg bange anelser. Dette var bare altfor kjent. Og helt riktig, bilen var tom for strøm. Hadde IGJEN gått ifra den med lysene på. Stressa som en julenisse midt på selveste julekvelden fikk jeg lånt Mariannes bil og fikk kjørt ho ned, og ho rakk bussen, heldigvis. Så ble det sykling til skolen. Nå tok jeg ikke tida, men dro et par minutter senere enn jeg gjør når jeg kjører bil, og kom fram et par minutter tidligere. Så er tydeligvis raskere å sykle faktisk, Øygunn hadde helt rett! Så det lover jo dårlig. Kjenner det kommer til å bli vanskeligere å finne unnskyldninger for å ta bilen nå ja. Men hvertfall, etter trening og slikt brukte vi startkabler på Hondaen og fikk starta min bil. Jeg og Marianne stakk så på ladetur til Sørlandsparken for å handle mat på OBS! Det endte opp med at middagen ble poteter, middagspølse og løk. Smakfullt! Men tilbake til Sørlandsparken. Da vi var ferdige med å handle å hadde komt oss i bilen gjen så alt bra ut. Låsene virket som de skulle og alt virket lovende. Helt til jeg vred rundt tenningsnøkkelen. Bilen hadde strøm nå, men tydeligvis ikke nok til å starte! Den var igjen død. Kjørte ikke langt nok før jeg stoppa. Så da var det bare å igjen hente startkablene baki, og på utkikk etter potesielle "gode samaritanere". Fant ut at det var lettere å stoppe en forbikjørende bil, enn å stoppe forbigående som var på vei inn på senteret. Så det kom en rød, litt eldre bil bortover, med to unge folk oppi, og jeg stoppet dem og spurte fint om de kunne hjulpet meg med å starte bilen før de parkerte. Jada, det skulle de, og kjørte bort å plasserte seg med panseret mot mitt. Jeg åpnet mitt panser og koblet meg på og var helt klar, da fyren sier "Men jeg har slitt litt med å åpne panseret i det siste da, men kan være det går". Så snakk om å ikke spørre riktig bil! Etter et par mislykkede panseråpningsforsøk endte med at vi fant ut at det nok var bedre å spørre noen andre. Så jeg sprang bort til neste bil, en mann på pappas alder i en relativt ny Volkswagen. Han var også veldig hjelpsom og svarte "JA" uten å engang tenke seg om. Så han kjørte bort til min bil, som etter forrige forsøk hadde blitt dytta ut å sto midt i veien og blokkerte, og fikk etterhvert stilt seg riktig opp. Då var der bare å koble til og få startet, noe som gikk fint. På vei heim kjørte vi en tur til Essoen på vei til Lillesand for å lade litt. Vi var begge skrubbsultne etter trening og utsatt middag. Marianne overlevde på en pose bamser med paprikasmak. Men satser på at bilen er opplada nå. Har ikke turt å prøve ennå.

Ellers har jeg vært på poker idag og tapt 200kr. Gikk ut såpass tidlig etter litt overmodig betting, at jeg kjøpte meg inn igjen. Likevel gikk jeg først ut. Har funnet ut at det ikke blir poker på meg neste uke hvertfall, det blir for dyrt i lengden. Blitt endel jumboplasser på meg i det siste.
Men kan trøste meg med den nye utgaven av "Donald Duck & Co" som jeg har kjøpt idag. Utroolig lenge side sist jeg kjøpte et Donald-blad, så det er spennende! Godt med litt lesestoff på senga!