Børsdagsblogg

Jeg overlevde dagen. Den fryktinngytende dagen jeg har gruet meg til i lang tid! Dagen da jeg ble ett år eldre. Et år lenger inn i alderdommen. Et år gamlere! Bursdagen startet da klokka slo 00.00 på lørdagskvelden. Jeg befant meg da på Inge Kjørrefjords fest på lista/vanse, og godeste Viken var den første til å gratulere meg. Uheldigvis var jo Marianne på samme fest, så ho hadde jo spredd til så mange som mulig at jeg nå ble gammel. Det hele endte med at Amalie brølte ut at nå skulle det synges. Musikken stoppa, alle dansende stoppa opp og hele gjengen, som faktisk var endel, sang bursdagssangen for full hals. Slik ble jeg sunget for første gang, men det skulle ikke bli den siste! Jeg pleier alltid klare å lure meg unna feiring, hverfall synginga, men ikke i år nei. Spiste frokost hos familien Mæland, siden mine foreldre i Austad forlot meg til fordel for Bortelid. Der gikk det sånn at Børge, svigerfar, faktisk reiste seg og stemte i bursdagssangen. Fikk masse klapping og hoiing og. Ble altså sunget for enda en gang. Men verre skulle det bli. Var en tur i kirka, der min kjære dro i klokka og min tremenning ble døpt. Hverfall endte presten opp med å stemme i "Happy Birthday" etter gudstjenesten. Men han ga seg ikke der. Senere fikk han meg seg klokkeren, kirketjeneren og flere til som tok "Hurra for deg", MED BEVEGELSER! Så ble sunget for 4 ganger!!!!!!!!!!!!! Heldigvis er sang lite utbredt i min familie, så det ble med den syngingen. Siden det var min bursdag og jeg faktisk var hjemme, hadde jeg fått beskjed av begge husene at jeg og frøkna måtte komme innom på noe godt. Så jeg avtalte fordelingen nøye, og det endte opp med middag på Rom og kaffe og kake i Lerviga. Tingen er at disse foreldrene mine er litt vel sleipe. Mamma var først ut med kjøttkaker, etter mitt valg. Etter middag måtte vi jo ha dessert, og ho diska opp med sjokolademousse, is og brownies. Husk at vi egentlig bare skulle ta middagen hos mamma. Så bar det avsted til Lerviga, der Sovleig var i full gang med lasagnen da vi kom inn døra. Og der skulle vi egentlig bare ha kake, noe vi selvfølgelig også fikk, nemlig "Verdens Beste" etter mitt valg. Is og eplepai hadde hun og klart. Altså endte vi opp med middag og dessert hos både mamma og pappa! Voldsomt mye mat og vi ble voldsomt (les: ALTFOR) mette. Men var sabla godt alt ihop, det skal de ha! Og pakkene var kjempefine, noen var bokstavlig talt SUPERFINE!! Etter feiringa dro vi tilbake til Kristiansand, etter å igjen ha stoppet innom alle hus og hentet ting vi hadde glemt. Så bursdagen gikk greit i år, og jeg hadde ikke stort med tid til å deppe heller. Fremdeles absolutt ikke fornøyd med å bli gammel, men det er faktisk ikke så ille når man har noen å bli gammel med. Var egentlig ikke klar over at det var det som i så stor grad gjorde det, men det å ha en kjerast gjorde det noen tonn lettere å bli eldre. Er rart med det...

Ellers vil jeg takke for alle gratulasjoner og rette en spesiell takk til Kirsti som hadde levert gaven på døra, Kine for kortet jeg fikk i posten og Birgitte for den kjempefine bloggen!