Overskriften høres kanskje litt dramatisk ut, men den er helt sann. Men det gjelder ikke for planeten vår, menneskeheten eller meg selv. Det gjelder Rolf Morten. Hans skal snart dø! Vrakes, skrapes, kondemneres! Hans tid her i denne verden er over, og han blir forvist til en søppelfylling. Men han har hatt et godt liv her, og jeg og han har hatt 2 fine år sammen. For dere som ikke har skjønt det, er Rolf Morten navnet på Golfen min. Bilen min skal nå byttes ut etter to års faste tjeneste! Dette er, for meg, veldig trist og vemodig. Golfen er i såpass dårlig stand at han aldri i livet kommer gjennom EU-kontrollen neste år. Det er derfor ikke vits å betale no årsavgift til neste år, så planen har vært lenge at han skulle skrapes før 2008. For noen uker siden bytta jeg og onkel bil ei uke. Han skulle låne golfen for å se om han kunne finne ut hva som var galt. Beskjeden jeg fikk etter at han hadde kjørt den ei uke var: "RONNY! IKKE kjør fort med den bilen! Den er ikke trygg!". Så etter å ha kjørt med Golfen ble onkel veldig gira på å skaffe meg en ny bil, noe han og pappa nå har gjort. Mer info om den kommer senere. Først vil jeg bare benytte anledningen til å, i minne om Golfen, publisere det jeg skrev på "spacet" mitt om ham, ganske raskt etter at jeg hadde kjøpt ham:
"1. mars
Min kjære Golf!!Som de fleste sikkert har fått med seg, har jeg kjøpt(delvis fått) meg ny bil. En nydelig Volkswagen Golf!! Det er jo allerede blitt en liten stund siden jeg fikk den, men har tatt meg god tid til å bli kjent med den, før jeg nå har valgt å publisere et par ord om den. Golfen er en 1988-modell,altså 18 år gammel (to år yngre enn meg). På utsida ser man at tidens tann har gjort sitt, så den ser litt sliten ut. Lakken har enkelte plasser begynt å flasse, det mangler litt lister her og der, og man kan se på den at glansdagene er over for en stund siden.
Men man skal ikke skuen hunden på hårene! Når man åpner dørene forandrer alt seg!! Setene, som faktisk er 18 år gamle, er i helt perfekt stand! Idet jeg satte meg inn i den for første gang, så setene ut som om de aldri før hadde blitt brukt. De er nydelige! Ingen hull, de er ikke det minste slitt engang!! Den forrige eieren må ha hatt noen helt supre setetrekk på, helt fra begynnelsen av. Både førersetet, passasjersetet og baksetene er alle like nydelige! Ellers er dashbordet også fint, til å være så gammelt. Det sier seg jo selv at det ikke på noen måte ser ut som dashbordet i dagens biler, med all verdens blinkende lys og unyttige brytere og knapper. Neida, her er det strippa ned til det absolutt helt nødvendigste. Ikke en eneste overflødig knapp eller bryter. Dette gjør at man fort finner fram til knappen man trenger, og slipper å fjerne blikket fra veien. Dermed er dette mye tryggere enn de "fancy" og "moderne" bilene som produseres idag. Det finnes heller ingen airbager eller andre livsfarlige innretninger som kan halshugge småbarn i løpet av en brøkdel av et sekund. Så her kan minstemann får lov til å sitte framme så mye han vil! Det finnes heller ikke noe slikt som elektriske vinduer, så man trenger ikke uroe seg for å lide en drukningsdød hvis uhellet er ute og man skulle havne i havet. Da er det bare å rolig rulle ned vinduene og svømme til overflaten. Øverst i dashbordet var det tidligere bare et hull, men det er nå, ved hjelp av min private mekaniker onkel Mardon, innstallert en CD-spiller av ypperste kvalitet. Det var til min store overraskelse og glede to skjulte høytalere framme i dashbordet som lyd av toppkvalitet nå strømmer ut av. Bak har det tidligere vært to høytalere til, men disse er fjernet av den tidligere eieren (hvor kjip går d an å være? Hvem gidder å skru ut to bittesmå, atten år gamle høytalere av en Golf før den selges? Men disse tomme høytalerhullene skal muligens fylles opp etter en harrytur til Sverige med onkel Mardon, onkel Frank og resten av familien). Det enkle dashbordet gir også plass til flere oppbevaringshull der man kan legge CDene sine, mobilen sin o.l. Men det aller smarteste og mest imponerende med hele interiørdesignet er uansett bompengeholderne som sitter rett foran girstanga. Her kan man sette ned hvertfall opptil 8 tiere, så man alltid er beredt når plutselig en bom dukker opp.
Men det er jo ikke bare enkelt og smart interiør som teller! Hvordan er da kjøreegenskapene til en gammel, slitt Golf, tenker du kanskje nå? Vel, jeg må innrømme at jeg selv var litt skeptisk da jeg for første gang satte meg inn i den, og skulle ha med meg Thomas og Connie, min fetter og kusine. Jeg måtte først rygge for å få snudd. Dette strevde jeg med. Jeg kunne ikke få bilen i revers. Men når jeg var hardhendt gikk det. Jeg har i ettertid lært, av min kusine Monica, at man skal presse hele girstanga nedover for å få den i revers, så nå går dette mye enklere. Girene føltes også veldig seige i begynnelsen. Jeg var liksom litt usikker på om jeg hadde fått den i tredje, om den var i fri, eller om den kanksje var midt mellom. Men det tok ikke mange minuttene på veien før jeg ble kjent med girkassen, og det ikke er noe problem uansett hvilket gir jeg nå skal ha den i. Jeg fikk av min private mekaniker (onkel Mardon) beskjed om at gasspedalen hadde en tendens til å henge seg opp, og at man altså av og til måtte ta benet bak pedalen, for å dra den tilbake igjen, når man skulle senke farten. Dette har jeg imidlertid ikke merket noenting til, heldigvis! Alt i alt synes jeg bilen er svært bra å manøvrere på veien. De generelle kjøreegenskapene er særdeles gode, også på glatte vinterveier og isete føre.
Men Golfen min er ikke bare helt topp, den er faktisk ganske sær. For det første virker bare varmeanlegget av og til. Det begynner og bråke noe helt grusomt inni dashbordet rett over hanskerommet etterhvert, og varmeapparatet må skrus av i ett til to minutter. Noen ganger kommer lyden så fort at det ikke kan stå på særlig lenge om gangen. Dette føre til at bilen kan ta litt tid å varme opp innvendig på kalde vintermorgener. Varmeapparatet virker også bare på fyll styrke (nivå 3). Men dette kan jo skyldes at de to lavere nivåene er unødvendige siden man må få ut så mye varme som mulig i løpet av den lille stunda man faktisk kan ha det på. Ellers er bakdøra på førersida litt vrang. Den kan vanligvis ikke åpnes fra utsida. Men noen ganger glimter den til og åpner seg med en gang. Tror det kommer litt an på humøret. Bagasjeluka er også litt vrang, og kan ikke låses. Dermed kan man aldri gå ifra Golfen med noe verdifull bagasje inni. Det er også et problem for meg at det ikke piper hvis jeg åpner døra med lysene på. Det å trykke av lysene før jeg går ut er noe jeg ofte glemmer, og uten pipelyd er det ofte jeg ikke merker det i det hele tatt. Jeg har imidlertid nå lært meg til å, når jeg forlater bilen, alltid kaste et blikk bort på den for å sjekke om lysene er avslått.
Min forrige bil, Omegaen, het Cindy (døpt av Monica, min andre kusine). Når jeg da skulle finne et navn til denne bilen var jeg svært usikker i begynnelsen. Vet ikke helt hvorfor, men denne bilen føltes mer som en gutt. Dermed har jeg etterhvert som jeg har blitt kjent med ham, valgt å kalle ham Rolf Morten. Jeg valgte først Morten, fordi jeg syntes dette var et fint og passende navn. Og Rolf syntes jeg var litt morsomt siden det faktisk rimer på Golf. Dermed ble det Rolf Morten. Bilen er liksom litt harry, og derfor syntes jeg dette navnet passer utrolig godt!
For å si noen ord om hvordan Rolf Morten hadde det før han ble min, var han eid av eneldre dame fra Eiken. Det sier seg selv at han ble tatt godt vare på av henne, når vi ser hvor fin han ennå er, da spesielt innvendig. Hun ville desverre (men heldigvis for meg) ikke lenger ha Rolf Morten siden han plutselig en dag ikke lenger startet. Dermed solgte hun ham for 3000kr til min onkel, Mardon. 1000kr for selve bilen og 2000kr for hjulene. Og onkel slo til og tok hele pakka, både bilen og hjulene, til en samlet pris på 3000kr. Mardon og pappa kjørte til Eiken og henta ham, og Mardon fiksa ham, da de var tilbake i Lyngdal. Slik ble Rolf Morten kjørbar igjen. Og sjeleglad for å slippe å bli skrapjern,ble han solgt til meg for den nette sum av 3000kr. Jeg får alltid en god deal av Mardon. Han er nok den beste mannnen i hele verden å gjøre handel med, hvertfall for meg. Han fikser bilen, ordner omregistrering og forsikring, og tar ingenting ekstra for reperasjonen eller noe annet. Pappa og Solveig, gavmilde som de er, sponsa meg med selve bilen i bursdagspresang, så da ble det bare 2000kr igjen for hjulene, som jeg selv måtte betale. Det skal også sies at familien Melkvik: Kenneth, Rita og Robert, har sponsa felger til sommerdekkene, så jeg ikke trenger å kjøpe det engang!!
En stor takk til alle som har bidratt til å få Rolf Morten på veien. Vi er begge ufattelig takknemlige. Det er skikkelig herlig å faktisk eie min første bil!!".
Som du sikkert skjønner har jeg og Golfen et spesielt forhold og det er dermed mye følelser inne i bildet. Idag når jeg kjører til Lyngdal blir det min aller siste tur i Golfen. Så kjære Golfen min: Takk for 2 fantastiske år! Vi har vært litt av et radarpar! Er utrolig glad i deg!
Men det beste er jo at når jeg får vrakpanten for golfen tilsvarer det halvparten av det jeg kjøpte den for. Bil i 2 år for 1500kr pluss deler for 245kr er jo helt fantastisk!!
Etter panikken for helt hvite lerreter og vanskelighetene med å bestemme motiv når jeg malte bilde 1, tok jeg meg god tid til å velge ut lerretet til bilde 2. Lerretet kan faktisk ha ganske så mye å si, når det gjelder hvordan et bilde blir seende ut. Jeg får, som tidligere nevnt, litt prestasjonsangs av helt hvite lerreter, så denne gangen kjøpte jeg et lerret med ferdige streker. Jeg skulle nå bare male med farger mellom strekene, og trengte ikke ofre motivet en tanke. HERLIG! slik ble dette nydelige bildet av bamsen min skapt! Fargene har jeg valgt ut helt selv! Kirsti har prøvd å påstå at dette ikke er maling, men fargelegging, noe jeg er svært uenig i! bruker man maling, så er det et maleri, og bruker man (litt) kreativitet, så er det et kunstverk!
Neste prosjekt er et sjørøvermotiv. Garanterer at det blir publisert, når det blir ferdig..
